Schøyens magiske boller - nok en gang
Av Inger Anne Hovland
( 07.04.2010 14:13 )
– Det er en skandale at irakisk kulturarv er blitt behandlet på denne måten, oppsummerte arkeologen Lord Colin Renfrew av Kaimsthorn i Overhuset 23. oktober i fjor. Renfrew henviste til de 654 såkalt magiske bollene som befinner seg i Schøyensamlingen, og som har vært gjenstand for omfattende undersøkelser med hensyn til hvem som har eid dem og hvor de egentlig kommer fra. En forskningsrapport har konkludert med at de sannsynligvis kommer fra Irak, og at de sannsynligvis er utført i strid med internasjonal lovgivning, mens Schøyen selv sier bollene ikke kan knyttes til ulovlig utgraving og illegal handel med antikviteter.
De magiske bollene det dreier seg om er arkeologiske boller med inskripsjoner, som jødene trodde kunne fordrive onde ånder. Bollene ble gjerne lagt opp ned nær inngangen til husværene deres. Disse bollene kom i medias søkelys spesielt da Brennpunkt laget en dokumentarfilm om Schøyensamlingen, vist på NRK i 2005. I dokumentaren ble det kjent at University College of London (UCL) oppbevarte bollene, selv om det var reist tvil om hvor de kom fra. UCL satte samme år ned en forskningsgruppe for å se nærmere på eierhistorien. I denne gruppen var Lord Renfrew medlem.
Da kommisjonen leverte sin rapport, konkluderte den med at det var sannsynlig at bollene kom fra Irak, og at de kunne være ulovlig tatt ut av landet tidlig på 90-tallet. Rapporten understreker imidlertid at det ikke er grunnlag for å påstå at Schøyen var klar over dette da han kjøpte bollene.
I sitt innlegg i Overhuset sier arkeologen Renfrew at “ … (we) determined that they had indeed been looted from Iraq, or more precisely concluded, “on the balance of probabilities that the bowls were removed from Iraq, and that their removal took place after 6th August 1990”, and was therefore illegal. We recommended, “the return of the incantation bowls to the Department of Antiquities of the State of Iraq”. Renfrew er indignert over at bollene ble levert tilbake til Schøyen, og sier videre at det er skandaløst at irakisk kulturarv ble behandlet på denne måten.
– Bollene har etter Kulturdepartementets kjennskap til saken ikke på noe tidspunkt vært ført inn i Norge, men befinner seg i England. Selv om Martin Schøyen er norsk statsborger er det derfor britiske myndigheter som eventuelt kan ta beslag i gjenstandene, og vurdere hvorvidt det er begått noe straffbart eller begått brudd på andre relevante internasjonale avtaler, sier kulturminister Anniken Huitfeldt etter spørsmål fra Museumsnytt.
Departementet opplyser videre at det avgjørende for norske myndigheters mulighet til å engasjere seg i denne, og andre tilsvarende saker, er om objektene er ført inn i Norge og om de befinner seg her i landet. Norge har ratifisert Unidroit og UNESCO 1970 og tilpasset lov- og forskriftsverket nettopp for å kunne behandle slike kulturminnesaker der inn- og utførsel av kulturminner er temaet.
– Finnes det lover eller regler i Norge som kan hindre at norske samlere kjøper ulovlig utgravde antikviteter i utlandet, dersom de oppbevarer samlingen sin utenlands?
På e-post uttaler Kulturdepartementet at spørsmålet i hovedsak er et spørsmål om anvendelse av norske straffebestemmelser på handlinger begått av norske statsborgere i utlandet. Straffeloven gjelder på handlinger begått av nordmenn i utlandet forutsatt at handlingen hører blant dem som er nevnt i gitte kapitler i loven, jf straffeloven § 12 nr. 3. Dette er imidlertid en sak for politiet.
Artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 1/2010). Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å abonnere (kun 200 kr. per år)
Det er ikke hverdagskost at en norsk samler får omtale i det britiske parlamentet. Dette skjedde imidlertid i høst, da eierhistorien til Schøyensamlingens "magiske boller" ble tatt opp i Overhuset.
 HOUSE OF LORDS: Arkeologen Lord Colin Renfrew tok opp eierhistorien til Schøyensamlingens magiske boller i Overhuset i oktober i fjor. |
– Det er en skandale at irakisk kulturarv er blitt behandlet på denne måten, oppsummerte arkeologen Lord Colin Renfrew av Kaimsthorn i Overhuset 23. oktober i fjor. Renfrew henviste til de 654 såkalt magiske bollene som befinner seg i Schøyensamlingen, og som har vært gjenstand for omfattende undersøkelser med hensyn til hvem som har eid dem og hvor de egentlig kommer fra. En forskningsrapport har konkludert med at de sannsynligvis kommer fra Irak, og at de sannsynligvis er utført i strid med internasjonal lovgivning, mens Schøyen selv sier bollene ikke kan knyttes til ulovlig utgraving og illegal handel med antikviteter.
De magiske bollene det dreier seg om er arkeologiske boller med inskripsjoner, som jødene trodde kunne fordrive onde ånder. Bollene ble gjerne lagt opp ned nær inngangen til husværene deres. Disse bollene kom i medias søkelys spesielt da Brennpunkt laget en dokumentarfilm om Schøyensamlingen, vist på NRK i 2005. I dokumentaren ble det kjent at University College of London (UCL) oppbevarte bollene, selv om det var reist tvil om hvor de kom fra. UCL satte samme år ned en forskningsgruppe for å se nærmere på eierhistorien. I denne gruppen var Lord Renfrew medlem.
 |
 |
| Schøyens samling av ”magiske boller” inneholder 654 jødisk-arameiske boller og kanner fra Midtøsten, datert mellom det 5. og 7. århundre e.Kr. De fleste bollene har besvergelser mot demoner skrevet inn på arameisk, med sitater fra Bibelen på hebraisk, i følge schoyencollection.com. Bildene over er ikke fra boller i Schøyensamlingen. Foto: (t.v.) Unforth/Flickr.com (fra Metropolitan Museum of Art) og (t.h.) Feministjulie/Flickr.com (fra Oriental Institute). |
Da kommisjonen leverte sin rapport, konkluderte den med at det var sannsynlig at bollene kom fra Irak, og at de kunne være ulovlig tatt ut av landet tidlig på 90-tallet. Rapporten understreker imidlertid at det ikke er grunnlag for å påstå at Schøyen var klar over dette da han kjøpte bollene.
Lokk på rapporten
Etter press fra Schøyen og etter at britisk politi ikke så grunn til å forfølge saken videre, leverte UCL bollene tilbake til Schøyensamlingen. UCL betalte også et slags vederlag til Schøyen, og det ble inngått en overenskomst der forskerne bak rapporten om eierhistorien til bollene ble nektet å uttale seg om funnene sine. Konklusjonene i rapporten lekket imidlertid ut på internett, og i høst fant den engelske avisa Guardian rapporten i sin helhet i Overhusets arkiv.I sitt innlegg i Overhuset sier arkeologen Renfrew at “ … (we) determined that they had indeed been looted from Iraq, or more precisely concluded, “on the balance of probabilities that the bowls were removed from Iraq, and that their removal took place after 6th August 1990”, and was therefore illegal. We recommended, “the return of the incantation bowls to the Department of Antiquities of the State of Iraq”. Renfrew er indignert over at bollene ble levert tilbake til Schøyen, og sier videre at det er skandaløst at irakisk kulturarv ble behandlet på denne måten.
− Fra Rihanisamlingen i Jordan
Museumsnytt stilte spørsmål til Schøyen om bollene var blitt tatt ulovlig ut fra Irak, om han ville levere dem tilbake hvis Irak krevde dem tilbake. Vi opplyste også om at avisa Guardian hadde omtalt saken. Schøyensamlingen sendte som svar en del lenker fra nettsiden sin, der det blant annet står at man tar sterk avstand fra plyndring. Her står det at samlingen av magiske boller har vært i den jordanske Rihani-familiens eie, og at den er bygd opp over 55 år. Det står også at mangelfull eierhistorie er svært vanlig når det gjelder magiske boller, blant annet har de magiske bollene til British museum svak eierhistorie hos 97 av 142 boller, skriver han.Ikke norske myndigheters ansvar
Norske myndigheter har ikke vært i kontakt med den britiske regjeringen i denne saken, opplyser Kulturdepartementet.– Bollene har etter Kulturdepartementets kjennskap til saken ikke på noe tidspunkt vært ført inn i Norge, men befinner seg i England. Selv om Martin Schøyen er norsk statsborger er det derfor britiske myndigheter som eventuelt kan ta beslag i gjenstandene, og vurdere hvorvidt det er begått noe straffbart eller begått brudd på andre relevante internasjonale avtaler, sier kulturminister Anniken Huitfeldt etter spørsmål fra Museumsnytt.
Departementet opplyser videre at det avgjørende for norske myndigheters mulighet til å engasjere seg i denne, og andre tilsvarende saker, er om objektene er ført inn i Norge og om de befinner seg her i landet. Norge har ratifisert Unidroit og UNESCO 1970 og tilpasset lov- og forskriftsverket nettopp for å kunne behandle slike kulturminnesaker der inn- og utførsel av kulturminner er temaet.
– Finnes det lover eller regler i Norge som kan hindre at norske samlere kjøper ulovlig utgravde antikviteter i utlandet, dersom de oppbevarer samlingen sin utenlands?
På e-post uttaler Kulturdepartementet at spørsmålet i hovedsak er et spørsmål om anvendelse av norske straffebestemmelser på handlinger begått av norske statsborgere i utlandet. Straffeloven gjelder på handlinger begått av nordmenn i utlandet forutsatt at handlingen hører blant dem som er nevnt i gitte kapitler i loven, jf straffeloven § 12 nr. 3. Dette er imidlertid en sak for politiet.
| Schøyensamlingen og Nasjonalbiblioteket |
| Fram til 2007 hadde Schøyensamlingen en base på Nasjonalbibliotekets nettsted der deler av samlingen ble presentert. Museumsnytt stilte fra 2002 gjentatte spørsmål til Nasjonalbiblioteket om eierhistorien til flere av disse gjenstandene. Museumsnytt påviste også at eierhistorien til gjenstander ble endret samtidig med at det dukket opp kritiske spørsmål om proveniensen til dem. I 2007 ble samarbeidet mellom Nasjonalbiblioteket og Schøyensamlingen avsluttet på grunn av de mange tidkrevende spørsmålene, i følge en pressemelding fra Schøyensamlingen. I dag har samlingen et eget nettsted som Nasjonalbiblioteket lenker direkte til. Den statlige portalen Kulturnett.no har fram til nå dukket opp som førstetreff på google når man søker etter Schøyensamlingen. Her ligger den som lenke under nettutstillinger. ABM-utvikling opplyser at det her dreier seg om en gammel lenke som vil bli fjernet fra kulturnett.no. |
| Konferanse om ulovlig kulturhandel |
| Egypt skal i april avholde en konferanse for land som krever tilbakeført kulturarv de mener er stjålet fra dem, og som presenteres på museer rundt om i verden. Hellas, Mexico, Irak, Afghanistan, Kina og Kambodsja er land som skal delta på konferansen. Landene skal drøfte lovverket rundt ulovlig handel med kulturgjenstander, blant annet det som er kjent som UNESCO 1970-avtalen. Noen land vil visstnok også kreve tilbake gjenstander tatt ut før 1970. (Om konferansen, søk ”Egypt to host conference on the return of antiquities” på google.com) |
| Forbud |
| Forskrift om gjennomføring av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråds resolusjoner om sanksjoner mot Irak (FOR 1990-08-09-nr 635) § 3 sier at all handel med eller utførsel eller innførsel av irakiske kulturgjenstander som er eller med rimelig grunn kan antas å være ulovlig fjernet fra Irak etter 6. august 1990, er forbudt. Forbudet omfatter enhver gjenstand av arkeologisk, historisk, kulturell, vitenskapelig eller religiøs betydning. Hjemmelen er lov 7. juni 1968 nr. 4 om gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd. Det er UD som administrerer dette regelverket og er nærmest til å uttale seg om anvendelsen og eventuelle straffesanksjoner. |
Artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 1/2010). Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å abonnere (kun 200 kr. per år)
Sist oppdatert: 07.04.2010 14:13