Museumsnytt

( 13.04.2010 10:58 ) – Det var naturlig at vi ble et universitetsmuseum under Kunnskapsdepartementet. Men jeg tror det blir lenge til vi får flere universitetsmuseer, sier Harald Jacobsen, museumsdirektør ved Arkeologisk museum (AM). (Jacobsen sluttet ved AM i mars, Arne Johan Nærøy er nå fungerende direktør, red.anm.)

Naturlig samarbeid

Ifølge Jacobsen var det naturlig å bli et universitetsmuseum da AM var det eneste arkeologiske museet i Norge uten universitetstilknytning.
– Vi anser Arkeologisk museum for å ha både regional og nasjonal betydning. Da Kulturdepartementet i 2006-2007 arbeidet med å slå sammen oss, Stavanger museum og Rogaland kunstmuseum, var vi bekymret for å bli et rent lokalt museum. Derfor drøftet vi et departementsskifte med begge departement, slik at vi kunne få de samme vilkårene som de andre museene med arkeologi som ansvarsområde. Det var de positive til, forteller Jacobsen.
Samarbeidet mellom museet og universitetet går langt tilbake. Med den nye universitetsstatusen i 2005 var et tettere samarbeid en naturlig følge.
– Den akademiske plattformen var allerede etablert, sier Jacobsen. Rektor ved UiS, Aslaug Mikkelsen er enig:
– Det var naturlig at disse to kunnskapsinstitusjonene søkte sammen, sier hun.

Økt fokus på forskning

Under Kulturdepartementet hadde AM egen post på statsbudsjettet. Det ga museet god synlighet. Kulturdepartementet, sammen med ABM-utvikling, hadde også mye god kompetanse å bidra med. Likevel mener Jacobsen fordelene var flere ved å bytte til Kunnskapsdepartementet.
– Vi har 24 forskerstillinger, og ønsker å være en forskningsbasert institusjon. Dette var en viktig drivkraft bak bytte av departement. Vi ønsker å øke forskningsaktiviteten. Vi har nå bedre tilgang til forskningsmidler, blant annet via Forskningsrådet. Vi har fått tilgang til midler fra UiS, og som universitetsmuseum kan vi også ta inn stipendiater, sier han.
Ifølge Jacobsen er det naturlig at Kunnskapsdepartementet legger mer vekt på forskning enn Kulturdepartementet, som prioriterer formidling og publikumsbesøk.

Mer midler

Omstillingsmidlene for 2009 beløp seg til 2 millioner kroner. De gikk delvis til UiS, som overtok arbeidsgiveransvaret, samt som prosjektmidler til museet. Etter bytte av departement, økte overføringene fra Regjeringen med 3 millioner kroner. Jacobsen hadde imidlertid håpet på enda flere friske midler. I 2009 måtte UiS stramme inn livreima, en byrde museet må ta sin del av. Jacobsen presiserer imidlertid at de ville fått et mindre underskudd selv uten tilknytting til UiS siden inntektene fra eksterne oppdrag har gått ned.

Styrker hverandre

Selv om universitetet ikke har arkeologistudier, er Aslaug Mikkelsen glad for sammenslåingen.
– Arkeologisk museum har et spennende tverrfaglig forskningsmiljø som utfyller og supplerer fagmiljøene på UiS. Dessuten er museet en stor formidlingsinstitusjon, som styrker UiS innen formidlingsområdet. UiS har et bredt spekter av tjenester innen administrasjon og infrastruktur som kommer dem til del. Med dette har også UiS fått en ny campus i Stavanger sentrum og et utstillingsvindu for formidling og samfunnskontakt, understreker rektoren.
Selv om Arkeologisk museum ikke lenger er selvstendige, men er blitt en mindre avdeling i et stort universitet, mener Jacobsen at de blir tatt godt vare på.
– Vi er små. Derfor kan det være lett å glemme oss, spesielt siden universitetet har hovedfokus på undervisning. Det er en utfordring, men vi er representert i ledelsen på lik linje med fakultetene, sier han.

Nybygg

Et umiddelbart resultat etter departementsbyttet, gjaldt det lenge etterlengta nybygget som skal inneholde både en formidlingsdel og en magasindel.

RIVES: De fire trehusene mot Peder Klowsgate, til høyre på bildet, skal rives og erstattes med museets nye formidlings- og magasinbygg. Foto: Kjetil S. Grønnestad

– Vi startet prosessen med Kulturdepartementet. Men det er mange museer som er underlagt dem, og det kunne ta lang tid før vi kom fram i køen. Da vi ble universitetsmuseum satte UiS vårt nybygg øverst på sin liste over utbyggingsbehov. Vi er derfor kommet mye lenger i prosessen enn vi ville gjort under Kulturdepartementet. Går alt etter planen, blir det arkitektkonkurranse i år, med nybygg i 2014, smiler Jacobsen, som legger til at dagens utstillingslokaler er håpløst små. Når nye temautstillinger skal settes opp, må ofte deler av basisutstillingen demonteres for at det skal bli plass. Den nåværende basisutstillingen skal fornyes når nybygget er på plass.

Utstillingen ”Runer, fra grafitti til gravskrift”, ble til i samarbeid med institutt for kultur- og språkvitenskap ved UiS. Her står museumsdirektør Harald Jacobsen (t.h.) ved Språkhjulet som viser opprinnelsen til nordiske ord. Ikke minst til glede for de utenlandske studentene som var på besøk og som oppdaget ord med røtter fra egne hjemland. Her representert ved en fra Østerrike og ei fra Spania. Foto: Kjetil S. Grønnestad.

Flere utstillinger vil bli produsert i samarbeid med UiS. Den siste utstillingen, ”Runer, fra grafitti til gravskrift”, ble blant annet produsert sammen med institutt for kultur- og språkvitenskap. Kommende utstillinger er ikke nødt til å omhandle arkeologi. De nye arealene kan også kommunisere andre forskningsresultater fra universitetet.
– Vårt krav er at det vi viser fram skal ha god kvalitet og være forskningsbasert, understreker Jacobsen.

PERMANENT: Når nybygget er reist, skal den permanente utstillingen fornyes og moderniseres. Foto: Kjetil S. Grønnestad.

Arkeologisk museum i Stavanger:

Opprettet i 1975 (tidligere del av Stavanger museum) Del av Universitetet i Stavanger fra 1. januar 2009. Antall ansatte: 66 i faste årsverk (80 inkl feltoppdrag) Antall besøk: 2008: 52 693 (Stavanger var europeisk kulturhovedstad) 2009: 44 093 Totalareal: 8000 m2 (med nybygg 12000 m2) Utstillingsareal: 700 m2 (med nybygg 2100 m2) Magasinareal: 350 m2 (med nybygg 630 m2)

---

Kommentarer