- Ikke bland kortene
Direktør ved Norsk Folkemuseum Olav Aaraas mener at en eventuell plassering av vikingskipene i Middelalderparken vil være å blande kortene.
– Gravfunn fra vikingtiden i Vestfold og Østfold hører ikke sammen med Oslos middelalder. Oslo Museum burde ha oppgaven med å formidle middelalder-Oslo, og føre historien frem til det flerkulturelle Oslo slik det er i dag. Gamle Oslo er byens arne. Det var her byen startet, og det vil være å blande kortene dersom vikingskipene flyttes hit. Som nasjonale ikoner vil de sette byhistorien i skyggen. Det er ikke Oslo tjent med, sier Aaraas.
 |
| BYGG UT HER: C-bygget ut mot friluftsmuseet er en av flere bygninger på Folkemuseet som kan bygges på hvis KHM flytter til Bygdøy, sier direktør Olav Aaraas. Foto: Signy Norendal |
Flerkulturelt museum
Men museumsdirektørens hovedanliggende er selvsagt å løse problemene med eget museum, og dette kan gjøres ved å få en samlokalisering med Kulturhistorisk museum på Bygdøy.
– Et formidlingssamarbeid mellom Folkemuseet og Kulturhistorisk museum med vikingskipene på Bygdøy vil gi store gevinster. Vi vil oppheve det kunstige skillet i norsk kulturhistorisk framstilling, som i dag går ved reformasjonen, og samle formidlingen av hele historien fra steinalderen fram til i dag, sier Aaraas. Han avviser at en slik framstilling vil bli for norsk og nasjonal.
– Det er lenge siden det var slik at folkemuseene fremste oppgave var å styrke nasjonalfølelsen, sier Aaraas. Han understreker at det flerkulturelle har vært satsingsområde og på Norsk Folkemuseum i årevis.
− Vi arbeider hele tiden bevisst med å fremme kunnskap, forståelse og toleranse gjennom historisk og kulturelt mangfold. Dette er et overordnet mål i museets strategiske plan. Vi har store samiske samlinger, vi har samarbeid med pakistanske museer og dokumenterer innvandrerkultur. Vi jobber hele tiden med å omdanne museet. Vår store ulykke er at to tredjedeler av utstillingene har vært stengt siden 1994, sier Aaraas.
Ved en samlokalisering håper han at begge museene vil kunne få moderne og helhetlige utstillinger i utvidete, rehabiliterte bygg.
Utbygging mulig
Norsk Folkemuseum overtok forvaltningsansvaret for Kongsgården i 2004, og en ny reguleringsplan for området er til behandling. Samtidig jobber Riksantikvaren med en kulturmiljøfredning for området, og vedtak av reguleringsplanen avventes til fredningssaken er ferdig. Aaraas mener ikke at dette vanskeliggjør utbygging på Bygdøy.
– Riksantikvaren godkjenner tilbygg til flere av våre bygninger, en av bygningene kan også erstattes av en større bygning. Og selv om Vikingskipshuset kan bli fredet har vernemyndighetene vært klare på at tilbygg vil være mulig, sier Aaraas.
– Men Kulturhistorisk museum trenger 40 000 kvadratmeter. Er det mulig å få til så mye på Bygdøy?
– Det blir helt feil å framstille det på den måten. Her er det eksisterende arealer som kan brukes og det er mulighet til både nybygg og påbygg. Det vil være nødvendig med fjernmagasiner, men de fleste større museer har magasiner andre steder. Sikringsmessig er det også er en fordel, mener Aaraas.
Attraksjon du ikke kommer utenom
Han avviser også problemene med trafikk og parkering. Gjennom hyppigere bussavganger og flytting av trafikk ut på sjøen vil problemet løses, mener han.
– Trafikkforholdene er like gode her som i Bjørvika. Vi har parkeringsplasser, og det vil være mulig å planlegge ytterligere i forbindelse med et slikt prosjekt. Trafikkorkene her på Bygdøy skyldes dessuten badegjestene om sommeren, mens mye av økningen til museene vil komme utenom sesong, i form av skoleklasser. Dessuten tror jeg ikke besøkstallet vil øke så mye at det får så store konsekvenser, sier Aaraas.
Disse praktiske problemstillingene behandles i KS1-prosessen, tillegg til samfunnsmessige konsekvenser ved de ulike lokaliseringsalternativene. Aaraas har klokkertro på at hans Bygdøy-alternativ skal komme heldig ut av kvalitetssikringen.
– Jeg er sikker på at dette må være en bedre løsning enn Bjørvika, og ser at alle utfordringene som er pekt på, kan løses. Dessuten mener jeg faktisk at Kulturhistorisk museum vil tjene like mye som Folkemuseet på dette. Her har vi en levendegjøring av historien og driver utstrakt publikumsarbeid. Sammen vil de to museene utfylle hverandre og bli en attraksjon som folk ikke kan komme utenom, avslutter Aaraas.
Artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 4/2009). Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å abonnere (kun 200 kr. per år).