Museumsnytt

( 20.07.2010 14:06 )

PATTEDYR: Vitenskapsmuseets gamle pattedyrsamling fremstår revitalisert og oppusset i utstillinga ”Noas ark og dobbel helix” i museets første etasje. Flere nyutstoppede dyr har også kommet til, tigeren i forgrunnen er en av dem.

NTNU Vitenskapsmuseet er nært tilknyttet begge institusjoner, og markerer 250-årsjubileet og 100-årsjubileet med ombygde lokaler og utstillingssatsinga ”Kunnskapslarm 2010”.
– ”Kunnskapslarm 2010” består av fire delutstillinger, hvor temaet ”Vitenskapen gjennom 250 år” gjennomsyrer samtlige, forteller Morten Steffensen, formidlingsleder ved Vitenskapsmuseet. Han forklarer at tittelen ”Kunnskapslarm” ble valgt fordi utstillingene spriker i mange retninger, og gir ulike assosiasjoner.
– Dette er ikke bare institusjonshistorie, det er en tematisk og faglig utstilling som integreres med institusjonshistorien og utgjør en helhet, hevder Steffensen.

Verdens utkant

Utstillingene er fordelt over fire etasjer. Øverst finner vi delutstillinga ”1760 – Vitenskap i verdens utkant”. Den forteller historien om vitenskapens utvikling i Europa og i Trondheim, gjennom gjenstander fra egen samling.
– Vi forsøker å gi noen svar på spørsmålet om hvordan dette miljøet kunne dukke opp her, så langt fra København som var det nærmeste vitenskapelige miljøet på denne tida, forklarer Marit Sørumgård.
Hun er utstillingsarkitekt ved museet, med særlig ansvar for denne delutstillinga. Med reiseapoteket til landmåleren Hammer, Gunnerus’ raritetskabinett med sjeldne fugle- og fiskearter og med tusenkunstneren Johan Daniel Berlins treskemaskiner, musikkinstrumenter og temperaturmålere, gis besøkeren et kulturhistorisk innblikk i opplysningstidas verdenssyn blant datidas lærde. Astronomiske instrumenter som kunne bekrefte nye teorier, en himmelglobus, en heraldisk globus samt embetsmannen Christopher Blix Hammers stjernekikkert som han gjorde flere viktige observasjoner med på 1700-tallet, er også blant høydepunktene.

REISEAPOTEKET til landmåler Hammer er blant godbitene i utstillinga ”Vitenskap i verdens utkant”, i museets fjerde etasje.	HERALDISK himmelglobus fra 1600-tallet, utlånt av Gunnerusbiblioteket NTNU.

– Utstillinga er organisert kronologisk, og går fra middelalderen og helt fram til etableringa av museet i 1874. Forutsetningene for vitenskapens utvikling både i Trondheim og Europa for øvrig er hovedtema, forklarer Sørumgård. 

De store spørsmålene

I etasjen under presenteres vitenskapen i et mer filosofisk lys. ”Vitenskap og sannhet” stiller de store spørsmålene: ”Hva er sannhet?” og ”Kan du stole på det du ser?” er problemstillinger som kan engasjere både store og små publikummere.
– Denne tematikken er veldig språklig. En av utfordringene har derfor vært å gjøre utstillinga visuell og romlig, sier Arnfinn Stendahl Rokne. Rokne er prosjektmedarbeider og har ledet arbeidet med denne delutstillinga. Utfordringa er forsøkt løst blant annet gjennom en nytolking av teksten som utstillingselement. Her er ingen kolonner eller ingresser. De vesentlige spørsmålene stilles i lettlest tekst på runde plansjer langs veggene, organisert etter tankekartprinsippet. Slik er tekstene selv med på å utgjøre utstillinga og er ikke bare supplerende informasjon.
– Vi har også ordnet utstillinga i tre formidlingsnivåer, sier Rokne: Det som krever mest bakgrunnskunnskap finnes øverst på veggene og langs benkene er det aktiviseringsmuligheter for barn.
– Nederst langs gulvet er det lagt opp til at de aller minste skal kunne kravle omkring, ved at det er lagt inn speilflater under benkene som kan være spennende for de små, forklarer Rokne.

Kampen om sannhet

Sannhetstematikken er delt inn i en teoretisk del på venstre side, en praktisk del på høyre side, og i midten av rommet finner vi hjernen, selve sannhetssentralen og vitenskapens verktøy, forklarer Rokne. Den utstilte hjernen som er delt i to slik at vi ser tverrsnittet av den, er ekte, og utlånt fra Anatomisk samling ved Det medisinske fakultet, NTNU. Omkring vises to filmer; på den ene snakker en filosof om sannhet, på den andre snakker en biolog om ”kampen om sannhet” – det å vinne debatten – som en strategi i menneskenes makevalg. Langs utstillingsrommets høyre vegg, den praktiske delen, stilles generelle kunnskaps- og sannhetsfilosofiske spørsmål gjennom en utfordring av sansene. Her kan du teste lukte- og følesansene dine, og vi lærer at alle sanser har begrensninger.
– Sansene forteller oss ikke noe om sannheten – de er laget for å være verktøy i ulike situasjoner, sier Rokne.
Til sist (eventuelt aller først) konfronteres du som publikummer med deg selv slik andre ser deg, med et helfigurs speil som ikke speilvender bildet. For journalisten var dette en rystende opplevelse.

Tidsrevolusjonen på 1800-tallet

I Vitenskapsmuseets første etasje er den mest omfattende utstillinga i ”Kunnskapslarm 2010”: ”Fra Noas ark til dobbel helix”. Den er resultat av en omfattende ombygging som har pågått i to år og Steffensen er tydelig stolt over resultatet. Vi holdt stengt i bare litt over tre måneder, før vi gjen-åpnet 12. mars i år, sier formidlingslederen. Navnet ”Noas ark og dobbel helix” refererer til vitenskapen i går og i dag.
– På 1600-tallet trodde man at Gud skapte jorda i år 4004 f.Kr., og at syndfloden skjedde i 2540 f.Kr. Det spennende er at disse antakelsene ble gjort på grunnlag av utregninger. Først på 17-1800-tallet begynte man å få en forståelse for at jordas historie strekker seg hundretusenvis av år bakover i tid og i dag vet vi at jorda er minst 4,5 milliarder år gammel, forteller Steffensen.
Utstillinga handler blant annet om hvordan vitenskapen har utviklet seg fra en mytisk til en vitenskapelig forståelse av verden.

STOLTE: Utstillingsarkitekt Marit Sørumgård og formidlingssjef Morten Steffensen er stolte over at museet holdt stengt i bare tre måneder under ombygginga av utstillingene.

– Også Newton var en del av den mytiske tradisjonen; han regnet seg fram til at dommedag i alle fall ikke ville skje før i 2060, ler Steffensen. Første del av utstillinga forteller om disse oppdagelsene. Geologien var en av vitenskapene som hadde stor betydning for denne tidsrevolusjonen.
– Den industrielle revolusjonen med gruvedrift spilte også en rolle for oppdagelsen av fossiler og geologiske lag nedover i jorda, spiller Sørumgård inn.
Utstillinga viser blant annet en modell av en av de første utgravde fossiler, samt en stratigrafi-plansje fra 1800-tallet. Langs høyre vegg er museets gamle, renoverte samling av utstoppede pattedyr stilt ut, sammen med tekster som stiller (og svarer på) spørsmål som ”Hva er en art?”. Parallelt løper en utstilling av arkeologiske gjenstander fra menneskenes tidlige historie.
– Vi har kombinert kulturhistorisk og naturhistorisk materiale, fordi vi mener at de har en parallell historie å fortelle, sier Steffensen. En ekstra dimensjon til ”vitenskap i går og i dag”-tematikken gir fugleliv-dioramaet som løper langs hele rommets venstre vegg.
– Dioramaet er originalt, og har stått her siden utstillinga ble laget i 1960, da Selskabets 200-årsjubileum ble feiret. Før besto omtrent hele utstillinga av slike dioramaer, forklarer Steffensen.

Hvor er rikene?

I enden av dette rommet møter vi ”Livets tre” i lekker, grafisk utforming. Etter en rask samtale med førsteamanuensis Kaare Aagaard er journalistens forestillinger om flora og fauna utfordret. Linnés inndeling i planterike, dyrerike og mineralrike er ikke lenger relevant. I dag skilles det mellom 22 ”riker”, hvor planter og dyr kan høre til i samme ”rike”. Videre får jeg vite at flercellethet er noe som har oppstått uavhengig av hverandre minst tre ”steder” i evolusjonshistorien.

LIVETS TRE: flercellethet har oppstått uavhengig av hverandre flere "steder" i evolusjonshistorien.

Spørsmålet ”Hvor er rikene” fra Livets tre, dras med inn i neste rom der du bl.a. blir konfrontert med spørsmålet ”Hva er likheten mellom deg og en giraff?” Det viser seg at det er mange likheter, antallet halsvirvler er en av dem.
– Dette rommet handler om menneskets historie og våre gener, sier Steffensen. Og nok en gang får vi illustrert likhetene mellom aper og mennesker; skjelettene av en gorilla og et menneske står utstilt ved siden av hverandre med hver sin koffert. 

GORILLA eller menneske? Likheten er slående. Her har begge hver sin koffert.	HVA ER EN ART? spørres på ei tønne i den nyrenoverte pattedyrutstillinga.

BISKOP Johan Ernst Gunnerus (1718-1773). Malt av Johan Friderich Schweiger ca 1765. Foto: Karl Erik Refsnæs, Universitetsbiblioteket NTNU, 2007.

Vitenskap i 250 år

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) ble grunnlagt i 1760 av ildsjelene biskop Johan Ernst Gunnerus, rektor Gerhard Schøning og levemann Peter Friedrich Suhm og fikk i løpet av 15 år 200 medlemmer. Selskabet ble grunnlagt i opplysningstidas ånd etter modell fra Danmark. Formålet var å fremme vitenskapelig aktivitet og spre kunnskap og opplysning i videre kretser. Selskabets skriftserie, utgitt siden 1763, er i dag en av verdens eldste løpende vitenskapelige publikasjoner. Gunnerus, biskop i Trondheim fra 1758, samlet planter og ble landets ledende botaniker. Når han dro på besøksreiser rundt i stiftet skal han ha brukt mer tid og krefter på innsamling av arter enn på kontrollen av menighetenes moralske situasjon. Han oppfordret dessuten prestene til vitenskapelige aktiviteter, og fra hele stiftet, som strakte seg fra Dovre og Romsdal i sør til Russland i nord, sendte prestene ham stadig nye eksemplarer fra lokal flora og fauna, samt mineraler og arkeologiske gjenstander. Biskopen var hovedinitiativtager og selvskreven leder av Selskabet. Vitenskapsmuseet har alltid vært nært tilknyttet DKNVS. I 1874 hadde Selskabets samling av arkeologiske, kulturhistoriske og naturhistoriske gjenstander vokst seg så betydelige at det dannet et museum. Etter at Norges Tekniske Høiskole (NTH) ble opprettet i 1910 blir Selskabets videre historie noe komplisert. Fra 1926 er det delt mellom et museum og et vitenskapsakademi. Museet samarbeidet med høyskolen, akademiet gjorde det ikke. I 1968 ble museet med i det nyopprettede UNIT (Universitetet i Trondheim) sammen med NTH. Samtidig fortsatte det å være en del av DKNVS fram til 1984 da museet, med biblioteket, samlingene og bygningene, ble overlevert til den norske stat. I dag er Det Norske Videnskabers Selskab og Vitenskapsmuseet uten formelle bånd, men Selskabet har fortsatt kontor i museets lokaler.

Artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 3/2010). Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å abonnere (kun 200 kr. per år).

---

Kommentarer