Tema

Kunsten nazistene ikke ville ha

Kunsten nazistene ikke ville ha

30. juni 1937 utstedte propagandaminister Joseph Goebbels en rettskjennelse som ga autoritet til å velge ut verker fra Tysklands største museer til en utstilling med såkalt degenerert kunst (Entartete Kunst). Over 16.000 verk ble konfiskert, solgt videre eller ødelagt. Nå er listen over beslaglagte kunstverk offentliggjort.

Stemmerettsjubileet 2013


Eidsvoll i flere hundre

  

IKKE GI DEG! Du kan få det som du vil, men da må du ikke slutte å dra i Stortinget. Foto: Astrid Galstad, Eidsvoll 1814IKKE GI DEG! Du kan få det som du vil, men da må du ikke slutte å dra i Stortinget.
Foto: Astrid Galstad, Eidsvoll 1814

 
Mens Eidsvoll 1814 forbereder seg til Grunnlovsjubileet neste år, feirer de like godt to jubileer i år: Hundreårsjubileet for norske kvinners stemmerett og 200-årsjubileet for Camilla Colletts fødsel.

 

En ut-av-monter-opplevelse

En ut-av-monter-opplevelse

Selv for trette menn finnes håp. På Jæren. Garborgsenteret klarer nemlig det de færreste museene makter: å treffe målgruppeblink gjennom morsom og engasjerende interaktivitet. Men det kunne gått riktig galt.

Så gjør vi så når vi ruller vår Munch

Så gjør vi så når vi ruller vår Munch

TEMA: For å vise hvilke materialvalg vi foretok og hvilken fremgangsmåte vi arbeidet oss fram til har vi her laget en punktvis beskrivelse. På bakgrunn av informasjonen av artikkelen på forrige side ble følgende materialer og metode anvendt i konserveringsprosjektet ”Malerier på rull”:

Malerier på rull

Malerier på rull

TEMA: Permanent opprulling av malerier er ikke under noen omstendigheter ideelt. Munch-museet har likevel vært nødt til å lagre Munchs ...

Munch på nye ruller

Munch på nye ruller

TEMA: Konserveringsavdelingen ved Munch-museet har rullet ut, undersøkt, behandlet og rullet opp igjen 46 uoppspente skisser og utkast som har vært rullet opp og lagret i Munch-museets arkiv. Prosjektet har tatt seks år.

Alltid et arr

Alltid et arr

Det var en veldig sterk opplevelse å motta teppet og pakke det ut, forteller Ida Areklett Garmann (25), nyutdannet tekstilkonservator som bokstavelig talt fikk Hannah Ryggens verk i hendene da det kom fram til Bevaringstenestene ved Museumssenteret i Hordaland tidlig i august. Da var det fremdeles fuktig, fullt av glasskår, flis og gipsstøv.

En glødende samtidskunstner

En glødende samtidskunstner

– Hannah Ryggen hadde alltid noe å si oss. Det vil hun alltid ha, så lenge menneskene har noe ondt på hjertet, sier Inga Elisabeth Næss, forfatteren bak biografien "Vi lever på en stjerne" (2002). Hun har arbeidet i 20 år med å forsøke å sette seg inn i billedkunstnerens liv og kunst, og få kjenner Hannah Ryggen som henne.

Når kunstverket rakner

Når kunstverket rakner

Billedkunstneren Hannah Ryggens store verk, "Vi lever på en stjerne", hang i regjeringsbyggets vestibyle som en påminner til landets ledere om hva de har å ta vare på: Universets mysterier og kjærlighetens sentrale stilling i vår verden. Det mektige kjærlighetsteppet ble rammet av terroren 22. juli. Debatten om hva som skal gjøres med skadene er ikke over.

Store gjenstander står ute

Store gjenstander står ute

I vår har Kulturrådet startet arbeidet med en nasjonal plan for samlingsforvaltning. På sikt kan det få betydning for forvaltningen av museenes 1400 store gjenstander som oppbevares under for dårlige forhold.