Museumsnytt

( 08.10.2009 14:08 )

MIDDELALDERPARKEN: Planforslaget til Statsbygg/KHM innebærer å ruste opp de delene av området som ikke er park i dag. - Det vil koste 200 millioner kroner. Ingen andre vil påta seg den oppgaven, sier museumsdirektør Egil Mikkelsen. Vikingtidsutstillingen skal erstatte "Borgen" i bakgrunnen. Foto: Signy Norendal

Mikkelsen ser ikke noe poeng i å flytte museet til Bygdøy selv om Vikingskipshuset skulle bli fredet. Men han virker heller ikke særlig redd for at det skal skje.
– Vil du fortsatt bygge museum i Bjørvika hvis Vikingskipshuset blir fredet?
– Regjeringen har anledning til å overprøve Riksantikvarens beslutninger. Alt handler om politikk til slutt.
– Ja, men hvis nå Riksantikvaren gjør fredningsvedtak og ikke blir overprøvd av regjeringen – hva foretrekker du da?
– Det er alt for defensivt for meg å tenke sånn. Vedtak hos Riksantikvaren, Oslo kommune eller hvor det skulle være, kan overprøves politisk. Så det er politisk vilje det handler om til slutt. Og da er mitt håp at den beste totalløsningen vinner. Jeg er så naiv at jeg tror på at fornuften seirer, sier Mikkelsen og tenker seg om.
– Jeg hører jo at jeg nå uttaler meg som om jeg forvalter fornuften, men det er vel slik det er å ha en overbevisning, smiler han.

Lang lokaliseringsdebatt

Lokaliseringa til samlingene har vært diskutert i over 40 år, og Mikkelsen var med som studentrepresentant og diskuterte plassering på Bygdøy allerede i 1968.
– Men da var romprogrammet for det nye museet på 16 000 kvadratmeter mens det i dag er på over 40 000. Det som hadde vært mulig den gangen tror jeg ikke lenger er mulig i dag, sier Mikkelsen. Det var meningen at Nasjonalgalleriet og KHM skulle dele et nybygg på Tullinløkka. Men etter flere runder med arkitektkonkurranser og ulike forslag i forbindelse med museumskabalen i Oslo, bestemte Universitetet seg i 1998 for å satse på Bjørvika i stedet. I desember 2006 ble flytting av vikingskipene vedtatt i universitetsstyret.

Flytting en nødvendig risiko

Etter først å ha vært motstander av flytting av vikingskipene, har Mikkelsen gradvis kommet fram til motsatt konklusjon. Nå ønsker han å flytte skipene, men Riksantikvaren har varslet fredningssak.
– Da jeg fikk ansvaret for denne samlingen så jeg etter hvert flere og flere sider ved Vikingskipshuset som var utilfredsstillende: Stadig hørte jeg om publikummere som hadde klatret opp på skipene for å ta bilder. Bygningen fungerer dårlig både sikkerhetsmessig, bevaringsmessig og for publikum. Til slutt så jeg på flytting som et nødvendig grep heller enn en trussel. Det er en risiko, men den må veies opp mot risikoen ved å la skipene bli stående som nå, sier museumsdirektøren.

Fra Bygdøy skal både vikingskipene og samlingene fra gravfunnene flyttes til Middelalderparken i Gamlebyen, hvor skipene skal stå i en egen utstillingsbygning. Denne skal knyttes til museets hovedbygning på nordsiden av Bispegata gjennom en undergang, hvis Mikkelsen får det som han vil.

Statsbyggs og KHMs forslag til museum i Middelalderparken. Illustrasjon: Statsbygg.

Riksantikvarens motstand

Riksantikvarens motstand mot bygging i Middelalderparken har han lite til overs for.
– Riksantikvaren snakker om at bygningen vi har planlagt griper "forstyrrende inn i middelalderparken". Det er helt horribelt! I Athen lager de et "on-site" museum ved Akropolis, hvor hele museet ligger på de ruinene som de naturligvis fant da de gravde ut til museet. Det er dette som er poenget. Vi har noe i bakken som vi kan formidle i museet, og vi har noe utenfor i form av ruiner. Det bygget vi vil ha i Middelalderparken skal erstatte "Borgen" som ligger der nå, og vil bli av omtrent samme volum over bakken.

Flerkulturelt

Ideen om en samlet framstilling av norsk kulturhistorie på Bygdøy tenner heller ikke museumsdirektøren. – Jeg er ikke begeistret for ideen om et nasjonalt kulturhistorisk museum fra steinalderen til i dag, slik Olav Aaraas fremholder. Tankegangen er etter min mening 100 år for seint ute. Jeg synes ikke det tunge fokuset på den nasjonale kulturarven svarer på utfordringene i vår tid, sier Mikkelsen.
I tillegg til de middelalderske omgivelsene, som museet sitter med funnene fra, er han opptatt av det faktum at Gamlebyen er en av de mest flerkulturelle bydelene i Oslo.
– Vi skal være en arena for å skape kulturforståelse, og den etnografiske samlingen vår er en viktig del av dette. Vi vil fokusere på verden i Norge og Norge i verden og tone ned det nasjonale, sier Mikkelsen.

Urbant museum

– Vi kommer heller ikke bort fra det faktum at Bygdøy ligger på landet. Jeg vil ha et urbant museum i Bjørvika. Turistene oppfører seg på en annen måte enn tidligere, og selv cruiseturistene vandrer bare omkring i byen og ser på det de kommer over. I Bjørvika vil vi være i gangavstand både for cruiseturistene og for de som ankommer ved Oslo S. Mens Folkemuseet sliter med parkeringsplasser allerede i dag, vil vi ha et museum som kan ta imot 200 000 flere besøkende i året. Hvordan i all verden skal Bygdøy klare å fange opp det? Det vil ødelegge området helt. Spør bystyret om hva de syns om å bygge 40 000 kvadratmeter mer på Bygdøy. Det tar de ikke veldig seriøst, tror Mikkelsen. 

Se også disse artiklene: Riksantikvaren vil ikke ha museum i Middelalderparken, Flyttingen av Osebergskipet til Bygdøy i 1926, Hva med risikoen?, Ikke bland kortene, - Staten må bestemme seg og Alternativvurderinger og kvalitetssikring.


Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 4/2009). Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å abonnere (kun 200 kr. per år).

---

Kommentarer