Museumsnytt

På vår vei til sommerens fottur i Norra Lappland, reiste vi med Inlandsbanan fra Östersund til Gällivare. En jernbanestrekning vi knapt hadde hørt om. Hele 130 mil fra Kristinehamn ved Vänern til Gällivare i Lappland. Med innlagte museumsstopp! Trafikkert om sommeren med motorvogner (svensk: rälsbuss) som tilbakelegger turen fra Østersund på ca 15 timer i max 80 km/t. Straks etter Östersund tilsynelatende kun skog, myr og vann mil etter mil.

Dronningens navn

Vi passerer med lange mellomrom steder med eksotiske navn som Porjus, Jokkkmokk, Lit og Kåbdalis. Men også overraskelser som Dorotea og Vilhelmina. Begge oppkalt eter dronning Frederika Dorotea Vilhemina, Gustav IV Adolfs hustru. De siste representanter for huset Wasa i Sverige, avsatt og utvist i 1809. Skilt i 1812! Men altså fortsatt representert i Norrlands myrlandskap etter høytidelig søknad til kongen om å få bruke dronningens navn. Og ja – Frederika finnes også, men ikke som stoppested ved Inlandsbanan.

Obligatorisk fika på perrongen i Hoting. Artikkelforfatteren i forgrunnen, Inlandsbanan i bakgrunnen.

Syngende togvertinne

Man rystes sammen på en slik reise. I Hoting var det fika på perrongen, dette svenske fenomen som består av en kopp kaffe med en kake til, og som de bare MÅ ha. Senere bestilte vi lunsj og middag hos togvertinnene, med servering på dertil egnede stoppesteder. Middagen ble røkt röding inntatt i en myggsverm på en utendørskafé i Moskosel. Mens toget selvsagt ventet på oss. Togvertinnene var for øvrig enestående. På broen over Vindelelven stoppet toget, og vertinnen sang Änglamark av Evert Taube. I debatten om Vindelelvens fredning fra vannkraftutbygging, kastet Taube inn visen, og vassdraget ble fredet! Så vet vi det også.

Få nordmenn

Vi får også høre at Inlandsbanan, som ble bygd for å "kolonisere" Norrland, hadde sin storhetsperiode under siste verdenskrig som transportør av tyske tropper mellom Trondheim og Narvik. På Inlandsbanans museum i Sorsele stasjon fant vi et fotografi fra den gang av soldater som lufter seg ved toget – under oppsyn av bevæpnede vakter! Ved inngangen til museet var det mulig å plassere en stoppenål på et stort verdenskart for å tilkjennegi hvor man kom fra. Nordmenn var nesten ikke representert, mens det var rene invasjonen fra det øvrige Europa. Er vi ikke interessert i nabolandet vårt?

Sjaunja myggmuseum tematiserer utbredelse og bekjempelse av mygg gjennom tidene.

Det var en av de få svenske reisende som fortalte oss om myggmuseet i Gällivare. Først plassert i myra ved stoppestedet Arvidsjaur, men nå omplassert til Gällivare museum.

Myggen gjennom tidene

Etter en nødvendig natt i hotellseng i Gällivare etter 15 timer i spartanske togseter, oppsøkte vi Gällivare museum. Museet hadde overtatt Centralskolan i dette gamle gruvesamfunnet, og besøket ble et gjensyn med kategorien meget stor byskole fra egen skolegang i Trondheim. Brede korridorer og enorme trappehus hvor disiplinerte klasser marsjerte inn og opp sammen med lærer. Sjaunja myggmuseum befant seg til vår overraskelse på en trappeavsats mellom 1. og 2.etasje. En enkel portal førte inn til ca. 10 kvadratmeter museum som var tematisert rundt utbredelse og bekjempelse av mygg gjennom tidene. Søk på Google gir en god del treff på dette museet, men felles for de fleste beskrivelsene er overraskelsen over at et slikt sted eksisterer. I så måte utgjorde nok dette faktum også drivkraften bak vårt besøk. Men vi kan legge til at Gällivare museum for øvrig var vel verdt et besøk. Et utypisk hembygdsmuseum: informativt og velordnet. Og Inlandsbanan anbefales alle med god tid. Men ikke vent lenge. Den er konstant nedleggingstruet.

Myggmuseet var først plassert i myra ved stoppestedet Arvidsjaur, men er nå omplassert til en trappeavsats på Gällivare museum.