Riksantikvaren vil ikke ha museum i Middelalderparken
( 08.10.2009 15:44 )
Riksantikvaren åpner derimot for et alternativt forslag som innebærer en museumsbygning kun på nordsiden av Bispegata. Men selv her har de innsigelser, blant annet til utgravninger i området under Bispegata.
– Her er det kulturlag som er noe av det aller best bevarte i området, og det er fordi det har ligget vei her i 200 år, sier riksantikvar Nils Marstein. Riksantikvaren ønsker at disse lagene skal bli liggende, urørt der de er, og har derfor reist innsigelse til punktet om bygging i dette området. Unntaket er de to passasjene som allerede er sjaktet ut, hvor det har vært tilfluktsrom, forklarer Marstein.
I følge Riksantikvaren vil ikke dette føre til store begrensninger for utbyggingen i forhold til det som er foreslått.
– Man kan tenke seg et museum på nordsiden med en passasje under Bispegata som kan ta publikum ut i Middelalderparken, sier Marstein.
– Hva er problemet med planen for bygging i Middelalderparken? Bygningen blir jo uansett mindre enn den som står der nå ("Borgen"), og i følge Mikkelsen blir den også vakrere…
– Vi må forholde oss til reguleringsplanen, og vi mener at den åpner for en for omfattende utbygging. Det er åpnet for inntil 17 000 kvadratmeter, og med en høyde opp mot kote 21. Illustrasjonsplanene som følger planforslaget kan vise at bygget ikke kommer til å bli så høyt eller stort, men det kan ikke vi forholde oss til så lenge reguleringsplanen åpner for det, sier Marstein til Museumsnytt.
– Er dette (17000 kvadratmeter og høyde opp mot kote 21) større eller mindre enn "Borgen" som ligger der nå?
– Jeg vet ikke nøyaktig hvor stor "Borgen" er. Men hvis vi nå får vekk denne bygningen så er jo litt av poenget å ikke få noe annet der i stedet, som også griper inn i parken.
– I følge Mikkelsen er det ingen andre enn Statsbygg gjennom byggeprosjekt for KHM som er villige til å ta kostnaden på 200 mill. kroner som trengs for å ruste opp Middelalderparken. Er det ikke synd å forspille den sjansen?
– Han har ikke dekning for å hevde dette. Det er Oslo kommune som har stått for den opprustningen av Middelalderparken som allerede er gjort. Hva kommunen er villig eller ikke villig til å gjøre i en av byens framtidig viktigste bydeler, kan ikke vi vite i dag. Hvis det blir noe av den planlagte utbyggingen av boliger i Bjørvika, vil beboerne trenge grøntarealer. Vi kan derfor ikke påstå at Oslo kommune ikke vil gjøre noe med parken i en slik situasjon. (Intervjuet med Nils Marstein ble gjort før han fratrådte som Riksantikvar 20. september, red.anm.)
Se også artiklene: Vikingtid i Middelalderparken og Flyttingen av Osebergskipet til Bygdøy i 1926, Hva med risikoen?, Ikke bland kortene, - Staten må bestemme seg og Alternativvurderinger og kvalitetssikring.
Artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 4/2009). Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å abonnere (kun 200 kr. per år).
Kulturhistorisk museum og Universitetet i Oslos førstevalg innebærer å bygge en del av museet i Middelalderparken, men vernemyndighetene protesterer.
 |  |
| Museumsbygning både i Middelalderparken og på nordsiden av Bispegata er KHMs førstevalg. Illustrasjon: Statsbygg. | Riksantikvaren er positive til forslaget med museumsbygning kun på nordsiden av Bispegata. Illustrasjon: Plan- og bygningsetaten |
Riksantikvaren åpner derimot for et alternativt forslag som innebærer en museumsbygning kun på nordsiden av Bispegata. Men selv her har de innsigelser, blant annet til utgravninger i området under Bispegata.
– Her er det kulturlag som er noe av det aller best bevarte i området, og det er fordi det har ligget vei her i 200 år, sier riksantikvar Nils Marstein. Riksantikvaren ønsker at disse lagene skal bli liggende, urørt der de er, og har derfor reist innsigelse til punktet om bygging i dette området. Unntaket er de to passasjene som allerede er sjaktet ut, hvor det har vært tilfluktsrom, forklarer Marstein.
I følge Riksantikvaren vil ikke dette føre til store begrensninger for utbyggingen i forhold til det som er foreslått.
– Man kan tenke seg et museum på nordsiden med en passasje under Bispegata som kan ta publikum ut i Middelalderparken, sier Marstein.
– Hva er problemet med planen for bygging i Middelalderparken? Bygningen blir jo uansett mindre enn den som står der nå ("Borgen"), og i følge Mikkelsen blir den også vakrere…
– Vi må forholde oss til reguleringsplanen, og vi mener at den åpner for en for omfattende utbygging. Det er åpnet for inntil 17 000 kvadratmeter, og med en høyde opp mot kote 21. Illustrasjonsplanene som følger planforslaget kan vise at bygget ikke kommer til å bli så høyt eller stort, men det kan ikke vi forholde oss til så lenge reguleringsplanen åpner for det, sier Marstein til Museumsnytt.
– Er dette (17000 kvadratmeter og høyde opp mot kote 21) større eller mindre enn "Borgen" som ligger der nå?
– Jeg vet ikke nøyaktig hvor stor "Borgen" er. Men hvis vi nå får vekk denne bygningen så er jo litt av poenget å ikke få noe annet der i stedet, som også griper inn i parken.
– I følge Mikkelsen er det ingen andre enn Statsbygg gjennom byggeprosjekt for KHM som er villige til å ta kostnaden på 200 mill. kroner som trengs for å ruste opp Middelalderparken. Er det ikke synd å forspille den sjansen?
– Han har ikke dekning for å hevde dette. Det er Oslo kommune som har stått for den opprustningen av Middelalderparken som allerede er gjort. Hva kommunen er villig eller ikke villig til å gjøre i en av byens framtidig viktigste bydeler, kan ikke vi vite i dag. Hvis det blir noe av den planlagte utbyggingen av boliger i Bjørvika, vil beboerne trenge grøntarealer. Vi kan derfor ikke påstå at Oslo kommune ikke vil gjøre noe med parken i en slik situasjon. (Intervjuet med Nils Marstein ble gjort før han fratrådte som Riksantikvar 20. september, red.anm.)
Se også artiklene: Vikingtid i Middelalderparken og Flyttingen av Osebergskipet til Bygdøy i 1926, Hva med risikoen?, Ikke bland kortene, - Staten må bestemme seg og Alternativvurderinger og kvalitetssikring.
Artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 4/2009). Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å abonnere (kun 200 kr. per år).Sist oppdatert: 09.10.2009 15:18