Ønsket og uønsket på Tøyen
Visste du at rynkerosa Rosa rugosa truer det biologiske mangfoldet i norsk natur? I anledning det internasjonale biomangfoldsåret har Botanisk hage på Tøyen i Oslo laget et bed som viser rødliste- og svartelistearter.
 Rynkerose trives så godt på Østlandet at den fortrenger det naturlige biologiske mangfoldet |
Om du synes rynkerose og lupin egentlig er dekorative innslag i ellers rufsete veg- og andre kanter, bør du synes om igjen. Lupinene øker nitrogeninnholdet i jorda så blåklokke og prestekrage ikke kan vokse der. Rynkerosa sprer seg så lett, og trives så godt, at den fortrenger og utkonkurrerer det stedegne biologiske mangfoldet på Østlandet.
| Lupiner endrer jordsmonnet i vegkantene sånn at vanlige norske blomster ikke kan vokse der lenger |
Bevisstgjøring
– Med dette bedet viser vi samfunnsengasjement, sier Kristina Bjureke. Hun er botaniker ved Naturhistorisk museum, og primus motor og ansvarlig for rød- og svartelistebedet i Botanisk hage.– Tradisjonelt har de botaniske hagene sett på bevaring, undervisning og rekreasjon/inspirasjon som våre viktigste oppgaver. Jeg synes det er på tide at vi også begynner å engasjere oss i viktige samfunnsspørsmål, sier hun.
I arbeidet med bedet og handlingsplan for fremmede arter (se faktaboks) har museet derfor samarbeidet med flere organisasjoner. Blant annet bidrar Hageselskapet med distribusjon av informasjon om svartelisteartene. Møter med storkonsumenter som kirkegårdsforvaltningen, og med forhandlere som selger disse plantene, har gradvis ført til økt bevisstgjøring og forståelse for problemstillingen.
Da Bjureke lanserte ideen til bedet for to år siden møtte hun motstand: Hvis en art er svartelistet oppfattes det som kontroversielt å skulle dyrke den i en botanisk hage. Men hun fikk gjennomslag og det tas selvfølgelig forholdsregler: Alle svartelisteartene er plantet i betongkar så de ikke skal spre seg med utløpere og røtter. På hagelupinen og flere andre arter som også frøsår seg, klippes blomsterstanden av rett før fruktene er modne.
– Avfallet kan ikke gå i komposten, men ryddes i plastsekker som blir liggende til innholdet er ferdig råtnet, forklarer Bjureke.
Yin og Yang
Bedet er utformet som en sirkel med utrydningstruede og svartelistede arter plantet på hver sin side. Sidene er skilt av en sti i s-form.
– Ser du symbolikken? Jeg kaller det Yin og Yang-bedet, sier Bjureke.
I svartelistedelen finner man som sagt hagelupin og rynkerose, men også arter som parkslirekne, kanadagullris, kjempebjørnekjeks, platanlønn og russesvalerot.
– Felles for alle er at de er kommet som hageplanter fra utlandet, og at de trives så godt i vårt klima at de truer det naturlige, biologiske mangfoldet i Norge.
 Yin og Yang: Rød- og svartelistebedet har Yin- og Yang-form. Svartelisteartene er plantet i betongkar. |
Det er også store forskjeller på hvor en art er truende og hvor den ikke er det. I USA er lupinen en naturlig del av floraen og utgjør ingen trussel. Der synes de det er helt merkelig at vi har problemer med den her, sier hun. Det er også store forskjeller innenfor landets grenser.
– I vårt bed har vi plantet arter som er henholdsvis truet og truende i Oslo- og Akershusregionen, sier Bjureke.
 Kristina Bjureke ved den sårbare arten dragehode i rødlistedelen av bedet. |
Felles for svartelisteartene er at de koster samfunnet masse penger. Friluftsetaten og Fylkesmannen i Oslo og Akershus bruker for eksempel ni månedsverk i året på å bekjempe russesvalerota på Hovedøya.
– På grunn av den kalkrike berggrunnen, gunstig klima og stor nedbygging er øyene i indre Oslofjord det området i landet med flest truede arter. Men noen av svartelisteartene trives også godt der. Derfor går tre personer og luker russesvalerot på øyene i indre Oslofjord i tre måneder hver sommer. De fyller mange sekker i uka, som går rett til forbrenningsanlegget på Klemetsrud, sier Bjureke.
Bevaringsfunksjon
Innsamlinga av truede arter til Yin og Yang på Tøyen vil på sikt ha betydning for resten av Botanisk hage. Mange arter som er innsamlet tidligere har ukjent proveniens. Ved innsamling av frø fra norsk natur kan museet sakte men sikkert bytte ut en del av plantematerialet sitt med ukjent opphav, med frømateriale fra veldokumenterte lokaliteter.
 Dragehode er i tilbakegang i hele Europa og har status som norsk ansvarsart. |
– Dette er viktig for både forskning og bevaring. Vi bevarer genetisk materiale fra både truede og vanlige arter, og kan i framtiden hjelpe forvaltningen med å reintrodusere arter som har gått ut, forklarer Bjureke. Dette har skjedd én gang tidligere; da den sårbare arten dragehode hadde forsvunnet fra Fornebu. På Osloryggen i Botanisk hage dyrkes i dag 30 individer av dragehode, som tidligere vokste på en kalkknaus på Fornebu. På grunn av veiutbygging skulle knausen ødelegges. Deler av den opprinnelige bestanden ble flyttet til et annet voksested på Fornebu, mens de resterende plantene altså tas vare på i Botanisk hage.
| Handlingsplan: Fylkesmannen i Oslo og Akershus lanserte fredag 28. juni landets første handlingsplan mot fremmede og skadelige arter. Fylkesmannen i Østfold kommer snart etter. |
 | Norges første svarteliste kom i 2007, noe som er svært tidlig i verdenssammenheng. En oppdatert versjon er under utarbeidelse. Dagens liste omfatter 2483 arter, 217 av disse er risikovurdert. Noen av artene i svartlistebedet til botanisk hage er ennå ikke risikovurdert, men blir det sannsynligvis i den nye versjonen. Filtarve og gravbergknapp er eksempel på slike arter i kraftig spredning, i følge Kristina Bjureke har de tendenser til å ta over levesteder for eksempelvis den sjeldne oslosildre. Alpegullregn er også under vurdering. |
 | Norsk Rødliste har eksistert siden 1999 og blir oppdatert med jevne mellomrom, ny versjon kommer i høst. I Norsk Rødliste fra 2006 er 1988 arter klassifisert som truet. I Norge har trolig 80 arter forsvunnet de siste 150 årene, men noen blir også reddet. Bjureke har plantet hjorterot som hun tror kommer til å bli fjernet fra lista i neste versjon. Den vurderes ikke lengre som truet og vil dermed bli fjernet fra bedet. I følge Bjureke har man i den nye rødlisteversjonen som kommer i høst gått over til å bygge på et internasjonalt system der man ser på nedgang i bestanden. Det betyr i praksis at arter som er naturlig sjeldne ikke nødvendigvis kommer med på lista. Noen arter vil dermed ryke ut av lista, mens nye vil komme til. |