Litt førjulssnadder: Sjokolademuseet i Paris

Av Anne E. Bye ( 13.12.2011 16:40 )

Dersom sjokolade stimulerer lidenskaplig og åndelig virksomhet slik Madame Pompadour, Ludvig den XIII sin elskerinne, hevdet, skulle vi nordmenn ligge godt an. Vi konsumerer nemlig over åtte kilo i året, og ligger således på verdenstoppen.

 

 

Sjokolade og jul

- Det er mange som besøker museet vårt nå i førjulstiden, forteller Daniel Amarilla, en av de seks ansatte ved sjokolademuseet, Choco-Story i Paris. Det første Choco-Story-museet åpnet i Brügge i 2004 etter initiativ fra den belgiske familien Van Belle.  I 2010 fik også Paris sitt eget sjokolademuseum.
Amarilla smiler imøtekommende  til alle besøkende og tilbyr smaksprøver i form av fire sorter sjokoladepletter. Sjokoladen er laget av museets egen sjokolademaker, Line Thébault. Hun organiserer også  ”sjokoladeverksted” i museets underetasje. Amarilla kan fortelle at det har vært nordmenn innom det nyetablerte museet, men at det førts og fremst besøkes av amerikanere . Guiding av turistgrupper er en av oppgavene til Amarilla, som har studert turisme og fått spesialopplæring  ved museet om sjokoladehistorie. Amarilla begynner med å dele ut sjokolade til alle, før han går over til å fortelle en interessert forsamling om sjokoladens historie, som dateres helt tilbake til år 4000.

 

 
LYKKELIG MUSEUMSGUIDE: Daniel Amarilla under Sjokolademuseets kakaotreLYKKELIG MUSEUMSGUIDE: Daniel Amarilla under Sjokolademuseets kakaotre



Kakaotreets opprinnelse

- Voilà, sier Amarilla og peker på det omlag fire meter høye kakaotreet, som står utstilt i museet. De gule og røde ovale fruktene på en halv kilo vokser direkte på stammen, og inni fruktmosen sitter kakaobønnene på rekke og rad. Det eviggrønne kakaotreet kommer opprinnelig fra Nicaragua og krever et tropisk klima og mye skygge. Sjokolademaker Line Thébault sammenligner kakaotreet med vinstokker, og forklarer at kakaobønnen utvikler forskjellig aroma avhengig av jordsmonn, lysforhold og  luftfuktighet. Det finnes to hovedtyper kakaobønner, den delikate Crillo og den robuste Forastero i tillegg til hybride arter. Som følge av eksport av kakaobønnen i kolonitiden, er det i dag det afrikanske kontinentet med Elfenbenskysten i tet som står for over 50 prosent av dyrking av kakaobønnen, mens Sør-Amerika kun står for omlag 10 prosent.

 

Sjokoladen til Europa

- Det var Maya-folket og senere astekerne som tok i bruk kakaobønnene til matlaging og drikke, forteller Amarilla til en gruppe franske turister. -  Det var nettopp en sterkt krydret variant av varm sjokolade astekerne tilbød Christopher Colombus da han steg i land i Sør-Amerika 1502. Colombus skal imidlertid ikke ha satt noe særlig pris på denne drikken. Det var derfor Hernan Cortes, erobreren av Mexico, som fikk æren av å introdusere kakaobønnen for det spanske hoff på begynnelsen av femtenhundretallet. Her skal man - til forskjell fra den opprinnelige drikken, som inneholdt både nellik, pepper og kanel - ha tilsatt sukker. Den varme sjokoladen ble da en stor suksess. Varm sjokolade ble raskt spredt rundt til hoffene i Europa. Anne av Østerrike, som giftet seg med Ludvig de XIII, hadde med seg sin egen ”kakaotjener”. Først på attenhundretallet ble kakaobønnen omarbeidet til sjokolade i fast form slik vi kjenner det i dag.

 

Helsebringende

For å lette samvittigheten til de som lar seg friste av ekstra sjokolade i julehøytiden, kan lesning av den franske ernæringseksperten Hevé Robert være nyttig. Han slår fast at sjokolade er full av antioksidanter og at kakaosmør et bra for hjertet. For ikke å glemme sjokoladens frigjøring av de lykkefremkallende endorfinene.
     - Jeg la på meg fire kilo det første året jeg jobbet her, og gikk i en evig lykkerus, forteller Amarilla. 

 

 

 

Sist oppdatert: 02.01.2012 20:15

Kommentarer