Museumsnytt

Kulturhistoriske og naturhistoriske utstillinger blir i pressen først og fremst omtalt  som hyggelige søndagsaktiviteter. Dette samsvarer verken med museenes intensjoner  om aktuelle, samfunnsorienterte og faglige utstillinger, eller de høye besøkstallene  og museenes sentrale rolle på kulturbudsjettet.

FrP stiller spørsmål til kulturstatsråden. Den nylig fremlagte evalueringsrapporten fra Møre og Romsdal spør om det er fornuftig bruk av statlige midler å finansiere mer eller mindre like bygdetun i hver eneste kommune.

Ved å gi IT-utviklere tilgang til digitaliserte verk og metadata kan museer øke publikumsinteressen og styrke formidlingen.

Før og etter åpne data: Arkiver, biblioteker og museer står foran et tidsskille. EU-kommisjonen er pådriver.

ISHAVSMUSEET: – Jeg tror nok konsolideringen inn under et større regionmuseum kan passe bra for et lite museum, men for de litt større museene og for oss, et spesialmuseum, følte vi at dette ikke var det rette.

Møre og Romsdal:
Ny rapport viser at fire av fem museumsfolk mener museumsreformen har hatt en positiv påvirkning på museumsarbeidet i Møre og Romsdal. Tre av fem mener at museumsreformen har vært gjennomført på en positiv måte i fylket.

Det spurte Kulturhistorisk museum publikum som så utstillingen "Ötzi – ismannen fra Alpene" høsten 2011. I en novellekonkurranse ble de bedt om å forklare det enestående funnet. 13 forfattere tok utfordringen.

Åsted og minnested for nazismens forbrytelser
I kjelleren i et murhus i Kristiansand viser Stiftelsen Arkivet på en forbilledlig måte hvordan Agder-distriktet kan knyttes til den transnasjonale fortellingen om tysk krigføring under andre verdenskrig.

Det var en veldig sterk opplevelse å motta teppet og pakke det ut, forteller Ida Areklett Garmann (25), nyutdannet tekstilkonservator som bokstavelig talt fikk Hannah Ryggens verk i hendene da det kom fram til Bevaringstenestene ved Museumssenteret i Hordaland tidlig i august. Da var det fremdeles fuktig, fullt av glasskår, flis og gipsstøv.

– Hannah Ryggen hadde alltid noe å si oss. Det vil hun alltid ha, så lenge menneskene har noe ondt på hjertet, sier Inga Elisabeth Næss, forfatteren bak biografien "Vi lever på en stjerne" (2002). Hun har arbeidet i 20 år med å forsøke å sette seg inn i billedkunstnerens liv og kunst, og få kjenner Hannah Ryggen som henne.