Norsk Rettsmuseum vil bli sentralt bevisarkiv
Arkitekttegninger er levert og Statsbygg står klare til utbygging av Rettsmuseet. Men først må Justisdepartementet avgjøre om det utbygde museet også skal romme det tinglige bevisarkivet for straffesaker.
 |  Rettsmuseet holder til i en fredet slaveribygning fra 1830-årene. Utvidelsesplanene omfatter ytterligere tre fredede bygninger i nærheten. Foto: Henrik Pryser Libell |
Skarpretterrommet på Rettsmuseet. Foto: Åshild Kittelsen, Norsk Rettsmuseum. |
Skarpretterrommet er alltid et høydepunkt i en omvisning på Rettsmuseet. Rommet gir folk blandede reaksjoner. Det er alltid noen som må sette seg ned litt. Her står blant annet en hodeskalle til en ung gutt fra Ørland med Downs syndrom. Han fikk begge ørene brutalt kappet av – før han ble halshogget. – Jeg forteller om forskjellen på henrettelse med øks og sverd, om avkappede ører og brennemerking, så forsiktig som jeg bare kan. Men det går inn på folk likevel, sier Rikke Bjørk, rettspsykologistudent, registrator, administrasjonsassistent og tidvis omviser på Rettsmuseet i Trondheim. Særlig forsiktig er hun med den vanligste kundegruppen, som er skoleungdom. Den virkelige historien om dødsstraff i Norge er altså ikke noe for sarte ører.
Ikke bare bødler
Men det er ikke bare bødler på Norsk Rettsmuseum i Trondheim. I de andre rommene er det utstilt falskmyntneri, drapsvåpen, politiuniformer, spritbrenningsapparater, smuglervedkubber, hakekorsfl agg, SS-dagbøker og andre gjenstander fra over 500 års norsk kriminal- og justishistorie. Til sammen huser Rettsmuseet rundt to hundre kvadratmeter fast utstilling og tusen kvadratmeter museumsgjenstander på magasin. Hovedtyngden er materiale som politikamrene landet over, særlig I Oslo, Trondheim og Bergen, har tatt vare på i løpet av 1900-tallet. Det kan være alt fra politiuniformer via drapsvåpen til dommerkapper. – De gamle politisamlingene ble til takket være ildsjeler. Men innsamlingen har ikke vært systematisk og det er sparsomt med opplysninger om hver gjenstand. Det er et problem, sier museumsdirektør Johan Helberg.
 |
| Falskmynteri er en del av norsk kriminalhistorie. Rettsmuseet har falske mynter og pengesedler fremstilt på forskjellig vis. Her håndtegnede sedler fra 1950-tallet. Foto: Henrik Pryser Libell. |
Justissektorens museum
Museet har i flere år arbeidet med registrering av de gamle samlingene, blant annet for å få oversikt over hvilke saksområder som mangler. Nå er de i gang med systematisk innsamling fra vår egen tid. Innsamlingsfeltet omfatter hele justissektoren, selv om hovedinnsatsen er rettet mot ”å ivareta Justisdepartementet ansvar for museal dokumentasjon av egen og underliggende etaters virksomhet”, slik det heter i Rettsmuseets årlige tildelingsbrev fra departementet.
Fritz Moen-kofferten
Nå ønsker museet også å få funksjonen som sentralt bevisarkiv. Norsk Rettsmuseum kom nemlig i søkelyset da det viste seg at mulige bevis i Fritz Moen-saken befant seg i en koffert i museets magasin. – Det var en bisarr opplevelse da Tore Sandberg kom for å inspisere kofferten. Journalist og fotograf fra to aviser, to TV team og et filmteam satt på tå hev rundt oss mens vi gjennomgikk innholdet. Men det var ikke noe nytt som kom frem, forteller Helberg. Koffertepisoden fikk ham imidlertid til å reflektere over hvordan tinglige bevis i straffesaker ivaretas. – Håndteringen omtales bare i påtaleinstruksen. Påtalemakten er bare interessert inntil det foreligger en rettskraftig dom. Gjenstandene faller utenfor arkivlovens område så bevisene har i stor grad blitt kastet, bortsett fra i tilfeller der beviset eller saken har vært spektakulær. Hvem ville vel for eksempel få seg til å kaste Orderudsokken, spør han.
Orderudsokker
Det som finnes av gammelt bevismateriale i museets magasiner er nettopp ting som en etterforsker, dommer eller tjenestemann ikke har fått seg til å kaste. Museumsfaglig gir det et svært skjevt bilde av hva slags straffesaker som har vært. – Men gjenstandene må også tas vare på for rettssikkerhetens skyld. Med opprettelsen av Gjenopptakelseskommisjonen oppsto det også et krav om regelverk for ivaretakelse av bevismateriale, fortsetter Helberg. Norsk Rettsmuseum skrev derfor høsten 2006 til Justisministeren og foreslo at det ble opprettet et sentralt bevisarkiv, og at museet skulle ivareta denne funksjonen. Forslaget ble godt mottatt, sier Helberg, men i skrivende stund har de ikke mottatt noe svar i saken.
Utsatte vedtak
Så lenge dette er uavklart får museet heller ikke svar på om utbyggingen kan komme i gang. – Du kan si at vi skjøt oss litt i foten. Statsbygg var i ferd med å sende over et gjennomarbeidet utbyggingsforslag til Justisdepartementet og sto også klar med investeringsmidler, men ville selvsagt ha en viss sikkerhet for at Norsk Rettsmuseum kan betale husleie i årene fremover. Men i og med at spørsmålet om sentralt bevisarkiv kom opp akkurat da, vil departementet heller ikke ta stilling til utbyggingen før det er avklart om vi skal ha denne funksjonen, i tillegg til å være det nasjonale museet for justissektoren, sier Helberg, som ikke vet når spørsmålet blir avklart.
Kan miste muligheten
Byggeplanene innebærer å ta i bruk tre fredede bygninger som ligger tett ved den bygningen museet i dag holder til i. Bygningene hører til blant de antikvarisk mest verdifulle i Trondheim, og har stått tomme i lengre tid. For å gjøre minst mulig inngrep i dem og i bygningsmiljøet, er alle tunge funksjoner som resepsjon, toaletter og auditorium plassert i et underjordisk anlegg mellom bygningene. – Men det haster. Rettsmuseet har dessuten ikke opsjon på bygningen i all verdens tid. Statsbygg er blitt utålmodige, og det er kritisk at vi får svar snart. Dessuten − for hver rettssak som avsluttes uten avlevering av tinglig bevismateriale blir Gjenopptakelseskommisjonens arbeid vanskeligere, sier Helberg.
Norsk Rettsmuseum:
- Etablert 2001, forgjengere var Trondheim og Oslo politimuseum.
- Målgruppe: Allmennheten, særlig skoler og ungdom
- Åpningstider: Man-Fre, 10-15
- Størrelse: 1200 kvm til sammen, over 1000 gjenstander.
- Direktør: Johan Helberg
- Bygget: ”Slaveriet” bygget 1833. Kriminalasyl fra 1895 til 1961. Oppusset ca 1990
- Nettsted : www.norsk-rettsmuseum.no
Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt. Ta kontakt med redaksjonen hvis du ønsker et abonnement (200 kr. per år). Flere artikler under temaet "Museal jus" kan leses i papirutgaven.