Museumsnytt

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

3. februar braket Kulturminneåret 2009 løs, med høytidelig åpning i Trondheim og to statsråder til stede. Det hører med til sjeldenhetene at Kultur- og kirkepartementet og Miljøverndepartementet samarbeider om kulturforvaltningen i Norge. Men her var de begge, Erik Solheim og Trond Giske, for å kaste glans over året som skal stå i kulturminnenes tegn.

Sidsel Hindal er prosjektleder for Kulturminneåret 2009. Hun er 40 år, har bakgrunn fra ABM-utvikling og Statens bibliotektilsyn. Av utdannelse er hun historiker, og har jobbet ved Bryggen museum i Bergen og ved Blaafarveværket. Hun er glad i å reise, liker å gå på kino og i teateret, lese og høre på musikk. De siste månedene har det imidlertid vært lite tid til å dyrke interesser privat. Kontoret hennes i Stortingsgata bærer preg av hardt arbeid og travelhet; hver centimeter på skrivebordet er dekket av papirer og permer. Her og der står det tomme kopper, kanskje fra et tidligere møte, eller fra en lang arbeidsdag.
– Styringen av Kulturminneåret kan virke sammensatt. Her er det fl ere aktører, og vi på dette kontoret skal tjene mange parter. Sekretariatet er lagt til Norges kulturvernforbund, men vi har også sekretariatsoppgaver for Koordineringsgruppa som består av ABM-utvikling, Riksantikvaren, Norges museumsforbund, og KS (Kommunenes Sentralforbund). I tillegg skal vi bistå de frivillige og offentlige partene i fylke og kommune. Det er vanskelig å gi alle like mye, sier Hindal etter at hun har fått satt seg ned på stolen:
– Vi har ikke like store ressurser som en forvaltningsorganisasjon, men når vi i Kulturvernforbundet er blitt tildelt så stort ansvar for Kulturminneåret, så er dette et signal fra det offentlige om at de vektlegger betydningen av frivilliges innsats i kulturminnepolitikken. Vi har prosedyrer for budsjettkontroll, og vi skal rapportere tilbake til departementet. Vi har tett dialog med koordineringsgruppa, og kan lufte problemstillinger der, sier hun.

Statlig frivillighetssatsing
Det var Miljøverndepartementet som tok initiativ til Kulturminneåret 2009. Initiativet kom i forbindelse med stortingsmeldingen ”Leve med kulturminner” i 2004-2005. Kulturvernforbundet fi kk oppdraget med å planlegge, gjennomføre og evaluere Kulturminneåret, og har siden da jobbet med forberedelsene til markeringsåret.
– Blir det ikke litt vel mange markeringsår; vi har hatt Wergelandsår, Mangfoldsår og har for tiden et Darwin-år? − Ja, jeg er klar over det. Det er viktig for oss at Kulturminneåret får betydning for "mannen i gata" og blir lagt merke til ute i kommunene. At det ikke bare drukner i rekken av "år", og at en kan lære av hverandre. Vi har hatt god dialog med arrangørene av Mangfoldsåret, og kommer til å videreføre noen av deres prosjekter inn til oss i 2009. Det er mye ved tematikken i Mangfoldsåret som har paralleller til Kulturminneåret. Kulturminner oppstår gjerne i mangfoldige samfunn, og vi har jo hatt flerkulturelle samfunn i Norge i mange hundre år, sier Hindal.

Ved å arrangere et kulturminneår ønsket regjeringen og de sentrale samarbeidspartnerne å stimulere til et godt og tett samarbeid mellom frivillige, offentlige og private organisasjoner. Kulturminneåret 2009 skal aktualisere og bringe mangfoldet i kulturminnene fram i lyset og synliggjøre at det å jobbe med kulturvern og kulturformidling har en verdi i seg selv, heter det på Kulturminneårets egen nettside (www.kulturminneaaret2009.no)

Alle kan søke
− Hvordan fungerer samarbeidet mellom organisasjonene som er involvert? − Samarbeid er alltid arbeidskrevende, og det kommer an på hvilket nivå man studerer. I noen regioner går samarbeidet bedre enn i andre. Det sier seg selv at man har et annet ståsted dersom man jobber i en frivillig organisasjon, sammenliknet med en som kommer fra forvaltningen. Det er viktig at partene forstår dette, slik man for eksempel klarer i Nord-Trøndelag. Her har man etablert veldig gode samarbeidsrelasjoner.
− I 2008 ga MD og KKD tre millioner til Kulturvernforbundet for å organisere Kulturminneåret. I 2009 går ca 10 millioner til forbundet. 6 millioner kroner er nettopp lyst ut, i samarbeid med Kulturrådet. Dette er midler man kan søke på hvis man har prosjekter man vil innlemme i Kulturminneåret. Vil disse pengene hovedsaklig komme Kulturvernforbundets egne medlemmer til gode?
− Alle kan søke, men organisasjonslivet vil bli prioritert særskilt. Ikke-medlemmer av Kulturvernforbundet vurderes på lik linje med andre. Kan søkeren vise til samarbeid om prosjekter, vil det bli vektlagt. Kulturminneårets fylkeskontakter bidrar med sin lokalkompetanse i rangeringen av søknadene.
− Søknadsfristen er 1. mars. Er dette litt seint, tatt i betraktning at Kulturminneåret kun varer ut året? Det tar jo tid å planlegge og iverksette et prosjekt?
− Å sette en frist som passer for alle er ikke enkelt. Mange er godt i gang med planlegging av sine prosjekter og for de andre håper vi at ukene fra nyttår frem til 1. mars gir dem tilstrekkelig tid.

Kulturminneløypa
Sidsel Hindal understreker at Kulturminneåret skal være et år med arrangementer som alle kan delta i. Programmet er ikke helt fastlagt, og nye prosjekter vil komme til etterhvert. Spesielt har hun forventninger til Kulturminneløypa, som er Kulturminneårets nasjonale satsing. Her skal store og små organisasjoner lage løyper rundt om i landet i tilknytning til kulturminner. Rutene kan være nasjonale, regionale eller lokale, og etterbrukstanken ivaretas ved at rutene digitaliseres. På den måten kan de bli til underholdning og læring for eksempel for turister og andre reisende.

− Mange har en stringent oppfatning av kulturminnebegrepet, men vi håper at oppfatningen av hva som er kulturminner kan bli mer åpen i løpet av dette året. Kulturminner er de spor som mennesker etterlater seg, både immaterielle og materielle. Gjennom prosjektet dagligliv.no skal vi kåre dagliglivets kjæreste ting, der man kan stemme fram det kjæreste kulturminnet blant 100 innsendte bidrag. ABM-utviklings satsing i Kulturminneåret er prosjektet «Digitalt Fortalt – kulturminner på nett». Her får folk mulighet til å legge inn historier i tilknytning til kulturminner. Tjenesten oppfordrer til produksjon av historier knyttet til både materielle og immaterielle kulturminner, og kan sees som en videreføring av ABM-utviklings arbeid med å digitalisere kulturarv. Hver uke i 2009 vil det dessuten bli lagt ut et "ukens kulturminne" på kulturminneårets nettsider, som presenterer et materielt eller immaterielt kulturminne. Her har man for eksempel presentert tiden som kulturminne, samt fordums museumsformidling.
– Dette prosjektet har fenget og skapt stor pågang fra aviser og radio. Det appellerer til mange målgrupper, og det setter vi pris på. Bevisstgjøring og aktualisering er en sentral målsetning ved det vi driver med, sier hun.

Valgåret 2009
Kulturminneåret faller sammen med valgåret 2009. Markeringsåret er ett av få store prosjekter som Miljøverndepartementet og Kulturdepartementet samarbeider om. Kulturvernforbundet har hatt møter med statssekretærer fra begge departementer, og Hindal har opplevd engasjement i den politiske ledelsen rundt forberedelsene. I løpet av året vil fl ere statsråder være på samme sted for å kaste glans over markeringen, men kanskje også for å vise seg fram lokalt under valgkampen. De siste åra har mange vært inne på at kulturminneavdelingen i Miljøverndepartementet burde vært fl yttet til KKD, men Hindal er ikke opptatt av dette nå:

− For oss er det viktigste at de diskuterer saker og samarbeider, noe de faktisk gjør. Hun håper at Kulturminneåret skal bli et år for nye allianser og nettverksbygging, blant annet fordi dette fremmer overføring og deling av kunnskap. – Du blir utfordret av at noen fra et annet miljø henvender seg med nye problemstillinger. Det fører til at en må tenke nytt og annerledes. Det har vi alle godt av, avslutter hun.