På informasjonsjakt
Av Anne Zanussi
( 03.03.2009 00:00 )
Norsk Folkemuseum lanserte nye nettsider sommeren 2008, og er førstemann ut i Museumsnytts nye serie med anmeldelser av museumsnettsteder
Folkemuseets nettsted gir et pent og ryddig førsteinntrykk. Et felt med store, fargerike bilder med god kvalitet inviterer brukeren inn og vekker nysgjerrigheten. Samtidig er det godt med luft på siden, noe som gjør at inntrykket ikke blir overveldende. Nettstedet framstår som oversiktlig og ryddig, uten for mye innhold eller for dyp struktur.
Jeg vil også tro at det er en annen målgruppe som er like viktig, og det er de som aldri har vært på Folkemuseet før. Man kan tenke seg en person som er på besøk i Oslo, og som skal en tur til Bygdøy for å se museene som ligger der. La oss kalle henne Sol. Hun trenger å få vite hva man kan oppleve på Folkemuseet, hvor det ligger og hvordan man kommer seg dit.
Forsidens makt
Både Sol og jeg blir godt mottatt på Folkemuseets forside. Én nøye formulert setning forteller Sol hva Folkemuseet er. Nedenfor gis det enkelt tilgang på både dagens program og arrangementskalender for meg, som bare skal innom og finne ut hva som skjer.
Folkemuseet forteller også Sol det jeg allerede vet: at det som først og fremst trekker besøkende er opplevelsene man kan få der; rideturen, julemarkedet, skøytekarnevalet, konsertene og folkedansen. Folkemuseet skal berømmes for å ha trukket ut essensen av hele sin omfattende virksomhet og plassert den på den aller viktigste fl ekken på hele nettstedet, nemlig forsiden. Men de kunne gjort seg enda mer fl id. På forsiden ligger det mye informasjon, men mye av den er skjult under kanten på vinduet. Vi sier at den ligger ”under bretten”. For å komme til den informasjonen, må man scrolle seg ned dit. Hvis informasjonen var trukket lengre opp, ville sannsynligvis flere ha lest den.
Folkemuseet har egentlig to sett med menyer på sidene sine. Den ene retter seg mot alle brukere og gir informasjon om museets samlinger og virksomhet, i tillegg til nyttig praktisk informasjon. Den andre ligger til venstre og retter seg direkte mot noen utvalgte målgrupper; grupper, skoleelever og presse. På denne måten skiller man ut den informasjonen som er mest interessant for de spesifi kke gruppene, samtidig som man slipper å blande forskjellige kategoriseringsmåter i samme meny (dette ville nemlig også kreve litt ekstra tankekraft fra brukeren).
Resten av navigeringsstrukturen er imidlertid ikke så tydelig som jeg kunne ønske. For undernivåene har man valgt å legge menyene til høyre i teksten, og brukeren må dermed fl ytte blikket. Når menyene er spredt utover forskjellige steder på siden blir det vanskeligere å holde oversikten. Her ville jeg samlet navigeringen på venstresiden og heller laget fl ere nivåer der. Når man kommer lenger ned i strukturen begynner i tillegg menyene til høyre å forsvinne. Den eneste muligheten man da har til å navigere trinnvis tilbake er brødsmulestien, som ligger i toppen av siden og som ikke alle legger merke til.
La meg slippe å lese
På web leser vi på en helt egen måte. Istedenfor å lese hele setninger, skanner vi sidene på jakt etter informasjon. Derfor er det lite hensiktsmessig å ha lange tekster på nettsider. Gode bilder og korte tekster, gjerne med punktlister og stikkord, er mye lettere å lese. Jobber man i tillegg aktivt med å gjøre innholdet levende gjennom bilder og grafikk, gir man brukeren en god opplevelse med på kjøpet.
Alle kan nesten alltid bli bedre på å kutte ned på lange tekster, så også Folkemuseet. Det er ikke uvanlig at det blir lengre tekster jo lenger ned man kommer i strukturen, og Folkemuseet er ikke noe unntak. Dette er jo i og for seg fornuftig, da man kan anta at de som har navigert seg helt ned er mer interessert i dybdeinformasjon. Men lesbarheten på nett er likevel dårlig på slike sider. Har man lengre, sammenhengende tekster som artikler og rapporter, er det bedre at man lager dem som PDF-fi ler som brukerne kan laste ned og skrive ut.
Norsk Folkemuseum lanserte nye nettsider sommeren 2008, og er førstemann ut i Museumsnytts nye serie med anmeldelser av museumsnettsteder.
Folkemuseets nettsted gir et pent og ryddig førsteinntrykk. Et felt med store, fargerike bilder med god kvalitet inviterer brukeren inn og vekker nysgjerrigheten. Samtidig er det godt med luft på siden, noe som gjør at inntrykket ikke blir overveldende. Nettstedet framstår som oversiktlig og ryddig, uten for mye innhold eller for dyp struktur.
Folkemuseets nettsted gir et pent og ryddig førsteinntrykk. Et felt med store, fargerike bilder med god kvalitet inviterer brukeren inn og vekker nysgjerrigheten. Samtidig er det godt med luft på siden, noe som gjør at inntrykket ikke blir overveldende. Nettstedet framstår som oversiktlig og ryddig, uten for mye innhold eller for dyp struktur.
Hvem skal bruke sidene?
Noe av det første man må spørre seg om når man skal lage et nettsted er: Hva er det brukerne har behov for å finne her? Hvorfor kommer de til nettsidene mine, og hva er det de er på jakt etter? Siden jeg ikke har tilgang på et helt brukerpanel, kan jeg bare snakke for meg selv som bruker. Jeg vil anta at jeg som høyere utdannet, voksen kvinne med barn, representerer en viktig målgruppe for Folkemuseet. Jeg er flittig bruker av museet, og det viktigste for meg når jeg går inn på nettsidene deres, er å finne ut om det skjer noe spennende som jeg kan ta med meg sønnen min på.Jeg vil også tro at det er en annen målgruppe som er like viktig, og det er de som aldri har vært på Folkemuseet før. Man kan tenke seg en person som er på besøk i Oslo, og som skal en tur til Bygdøy for å se museene som ligger der. La oss kalle henne Sol. Hun trenger å få vite hva man kan oppleve på Folkemuseet, hvor det ligger og hvordan man kommer seg dit.
 |  |
| Førsteinntrykket: Et velorganisert og oversiktlig nettsted med innbydende bilder. | Her ligger det menyer både til høyre og venstre. Menyen burde være samlet på venstresiden. |
Forsidens makt
Både Sol og jeg blir godt mottatt på Folkemuseets forside. Én nøye formulert setning forteller Sol hva Folkemuseet er. Nedenfor gis det enkelt tilgang på både dagens program og arrangementskalender for meg, som bare skal innom og finne ut hva som skjer. Folkemuseet forteller også Sol det jeg allerede vet: at det som først og fremst trekker besøkende er opplevelsene man kan få der; rideturen, julemarkedet, skøytekarnevalet, konsertene og folkedansen. Folkemuseet skal berømmes for å ha trukket ut essensen av hele sin omfattende virksomhet og plassert den på den aller viktigste fl ekken på hele nettstedet, nemlig forsiden. Men de kunne gjort seg enda mer fl id. På forsiden ligger det mye informasjon, men mye av den er skjult under kanten på vinduet. Vi sier at den ligger ”under bretten”. For å komme til den informasjonen, må man scrolle seg ned dit. Hvis informasjonen var trukket lengre opp, ville sannsynligvis flere ha lest den.
La meg slippe å tenke
Når man skal orientere seg på sidene på et nettsted er det viktig at det lett kan skilles mellom innhold på siden og det som utgjør nettstedets navigeringsstruktur. Her kommer det neste ankepunktet til Folkemuseet: Ved mitt første besøk får jeg inntrykk av at den første teksten som møter meg er en slags overskrift. I virkeligheten er det menypunkter i hovedmenyen. Dersom du er interessert i brukeropplevelse på nett, vil jeg anbefale deg å lese klassikeren Don’t make me think av Steve Krug. Den handler i korte trekk om at vi som brukere på nett er på informasjonsjakt. Vi leter målrettet etter den informasjonen som er viktig for oss akkurat der og da, og dersom vi må tenke for mye over hvordan vi skal fi nne informasjonen, blir vi irritert og gir lett opp. Det er dette som ligger i det vi kaller et intuitivt brukergrensesnitt; vi skal helst ikke merke at det er der.Folkemuseet har egentlig to sett med menyer på sidene sine. Den ene retter seg mot alle brukere og gir informasjon om museets samlinger og virksomhet, i tillegg til nyttig praktisk informasjon. Den andre ligger til venstre og retter seg direkte mot noen utvalgte målgrupper; grupper, skoleelever og presse. På denne måten skiller man ut den informasjonen som er mest interessant for de spesifi kke gruppene, samtidig som man slipper å blande forskjellige kategoriseringsmåter i samme meny (dette ville nemlig også kreve litt ekstra tankekraft fra brukeren).
Resten av navigeringsstrukturen er imidlertid ikke så tydelig som jeg kunne ønske. For undernivåene har man valgt å legge menyene til høyre i teksten, og brukeren må dermed fl ytte blikket. Når menyene er spredt utover forskjellige steder på siden blir det vanskeligere å holde oversikten. Her ville jeg samlet navigeringen på venstresiden og heller laget fl ere nivåer der. Når man kommer lenger ned i strukturen begynner i tillegg menyene til høyre å forsvinne. Den eneste muligheten man da har til å navigere trinnvis tilbake er brødsmulestien, som ligger i toppen av siden og som ikke alle legger merke til.
La meg slippe å lese
På web leser vi på en helt egen måte. Istedenfor å lese hele setninger, skanner vi sidene på jakt etter informasjon. Derfor er det lite hensiktsmessig å ha lange tekster på nettsider. Gode bilder og korte tekster, gjerne med punktlister og stikkord, er mye lettere å lese. Jobber man i tillegg aktivt med å gjøre innholdet levende gjennom bilder og grafikk, gir man brukeren en god opplevelse med på kjøpet. Alle kan nesten alltid bli bedre på å kutte ned på lange tekster, så også Folkemuseet. Det er ikke uvanlig at det blir lengre tekster jo lenger ned man kommer i strukturen, og Folkemuseet er ikke noe unntak. Dette er jo i og for seg fornuftig, da man kan anta at de som har navigert seg helt ned er mer interessert i dybdeinformasjon. Men lesbarheten på nett er likevel dårlig på slike sider. Har man lengre, sammenhengende tekster som artikler og rapporter, er det bedre at man lager dem som PDF-fi ler som brukerne kan laste ned og skrive ut.
Anmelderens dom
Totalt sett syns jeg Folkemuseet har gode nettsider med god og relevant informasjon. De har forstått brukernes behov og prioriterer den informasjonen som er viktig for dem. De har en struktur som er enkel og lettfattelig. Det hadde imidlertid vært morsomt å se dem jobbe enda mer aktivt med innholdet, slik at også nettstedet – som museet for øvrig – fikk ry på seg som et sted der man får gode opplevelser. | Anmelderen Anne Zanussi er medieviter og jobber som informasjonsarkitekt i firmaet Halogen. Hennes spesialområde er brukeropplevelser. Foto: Halogen |
Sist oppdatert: 06.07.2009 21:35