Nye nettsider modne for museum
KRONIKK: Museenes mantra har de siste årene vært å ”digitalisere samlingene”. Flere kulturhistoriske samlinger er i senere tid blitt digitalisert og gjort tilgjengelig på nett, både fotografisamlinger, oldsaksamlinger, fornminner og diverse arkivmateriale. Ingen nevnt, ingen glemt.
Etter systematisk å ha gått igjennom disse nettstedene føler jeg ingen grunn til å juble. Inngangen til de aller fleste av disse kulturhistoriske databaser består av et søkefelt. Her kan jeg ikke ”bare titte litt”. Nei, jeg må definere nøyaktig hva jeg leter etter. Nærmest på måfå skriver jeg inn et søkeord. Null treff. Nei vel. Nytt søkeord. Ingenting. Lette jeg nå egentlig i den forrige trefflista, eller skulle jeg ha nullet ut alle felt først? Her skal det ikke være lett å komme inn!
Kanskje avansert søk gir tydeligere holdepunkter til hva som kreves? I et eget søkeskjema kan jeg velge og vrake i søkefelt som kategori, emneord, registreringsnummer, status, periode m.v. Hva var det igjen jeg lette etter?
Søkeveiledning er siste utvei. En tettskrevet nettside forklarer hvordan jeg kan bruke AND og OR, trunkeringstegn og jokertegn for å avgrense eller utvide søket og dermed øke muligheten for å komme inn til det aller helligste. Jeg føler meg like klok og like utestengt. Vil jeg egentlig inn her?
Når jeg omsider har kommet på et søkeord som faktisk fungerer blir jeg belønnet med en treffliste, gjerne med bilder og noen ord om hvert treff. Så klikker jeg på bildet eller teksten og får se selve registreringen. Litt mer tekst og et litt større bilde. Ja vel. Og så?
Tilbake til trefflista og se på neste treff. Nytt bilde, mer tekst. Kanskje jeg til og med kan få treffet lokalisert på et kart. Så var det ikke mer.
Tilbake til start.
”Jeg har ikke så greie på dette med internett”, er dessverre en nokså akseptert holdning, også i museumsbransjen. Så lenge museet kan rapportere om et økende antall digitalt registrerte gjenstander hvert år, er mange fornøyd. Når disse i tillegg har blitt lagt ut på nett må det vel være bra? Men tilgjengeliggjøring av digitalt materiale er ikke det samme som digital formidling. Å legge ut hele den digitale kortkatalogen, i beste fall lenket til et kart, er ikke nok til å friste dagens nettbruker.
Samsøk i ulike kildetyper har allerede vært et ønske i mange år her i Norge. Noen spede forsøk har vært gjort, men A’en og B’en og M’en foretrekker øyensynlig å rendyrke ”sine” løsninger. Helst på egne nettsteder med egne emneordslister og egne søkeskjemaer (med søkeveiledning!). Og nå har vi fått enda flere norske databaser å søke i. Jeg ser ingen grunn til å juble.
 FRISTELSER: Amazon.com frister med relaterte produkter i nærliggende enmeområder. Du får også vite hva andre kunder, som har kjøpt det samme som det du ser på, er interessert i. |
Amazon.com begynte som en av de første bokhandlene på nett. Nå selges et bredt spekter av varer gjennom dette amerikanske nettstedet. Forsiden frister med oversikter over de mest populære kjøp for tiden, interessante tilbud og spennende nyheter. Jeg velger allikevel søkefeltet og får mange konkrete søkeforslag mens jeg skriver. I tillegg til en fyldig treffliste, viser en egen meny hvor mange treff mitt søkeord har blant bøkene, dvd’ene, elektronikk, musikk, klær og andre varetyper. Jeg får også en rekke relaterte treff i nærliggende emneområder. Velger jeg et treff på trefflista får jeg informasjon om valgte vare, men samtidig en rekke muligheter til å forfølge mitt interessefelt videre. Opplysninger om hva andre kunder som har kjøpt denne varen også er interessert i fører meg kanskje over i helt nye interessefelt. Jeg kan lagre mine søk, lage ønskelister, skrive produktanmeldelser og gi tilbakemeldinger til Amazon. Og mulighetene oppdateres og utvides kontinuerlig.
De fleste nettsteder som selger eller formidler musikk er også bygget opp på denne måten. Jeg har muligheten til å ”titte litt”; bla i albumer og genre, eller høre på utvalgte spor, uten å måtte stave artistens navn korrekt for å komme innenfor døra. Det er neppe tilfeldig at slike nettsteder ikke trenger knappen ”søkeveiledning” lenger. Dagens nettbruker forventer intuitiv funksjonalitet og klikker seg raskt bort fra et nettsted som oppleves som vanskelig å bruke.
 DYNAMISK: Europeana.eu kobler flere europeiske arkiv- og museumsdatabaser på en dynamisk måte. |
Verden går heldigvis videre. Særlig utenfor Norge. Lanseringen av Europeanader flere europeiske museums- og arkivdatabaser kobles sammen på en dynamisk måte var en milepæl i så måte. De europeiske landegrensene har tydeligvis vært en lettere barriere å bryte gjennom enn skillet mellom de norske universitetsmuseene og det øvrige norske museumslandskapet.
I Storbritannia har man allerede lenge hatt et digitalt museum. I dag heter nettstedet Culture24 og gir ikke bare tilgang til en rekke kulturhistoriske databaser, men også til informative artikler, relevante nettverk, interaktive utstillinger og en velfylt kulturkalender. Brukeren føres sømløst mellom faktaopplysninger og bildesamlinger til opplysninger om kulturelle arrangementer, med stadige forslag om videre søk eller relaterte interesseområder. En mengde informasjon fra en rekke ulike databaser og kildetyper formidles her på en moderne og brukervennlig måte. Og alt kan kobles videre til et utall sosiale medier.
 SØMLØST: Det engelske digitale museet Culture24.org.uk formidler mengder informasjon fra ulike databaser og kildetyper. |
Jeg gleder meg til åpningen av det norske nettstedet hvor et søk på ”tekstil” (med automatiske forslag om tekstilproduksjon, tekstilkonservering og klesdesign) vil kunne vise meg bilder av førindustriell tekstilproduksjon, en filmsnutt om vadmelsstamping og en bok om sydamenes livsvilkår i Kristiania, samt en oversikt over hvilke deler en oppstadvev består av. For så å bli ført videre til informasjon om lindyrkingens finurligheter, via internasjonal tekstilhandel over Bergen havn, til et tips om et tekstilhistorisk diskusjonsforum. Med mulighet til å kommentere og supplere informasjonen selv, for deretter å koble artikkelen til en rekke sosiale medier. Og få trykt det fine bildet jeg fant av den lille jenta med grindveven på en t-skjorte, som jeg kan sende min kusine i burdagspresang.
Da vil jeg virkelig få noe å skrive om på Facebooktwitterbloggen min!
| Linda Stewart er utdannet etnolog fra UiO og har tilleggsutdannelse innen webdesign. Hun har i flere år drevet sitt eget webdesignfirma. Siden 2007 har Linda Stewart vært ansatt i Hedmark fylkeskommune, hvor hun nå jobber som museumskoordinator |
Les også svaret på denne kronikken: Reiseklar, men ikkje framme, av Gunnar Urtegaard, avdelingsdirektør for digitalt abm i ABM-utvikling.
Artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 3/2010). Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å abonnere (kun 200 kr. per år).