Stort sett fornøyde med reformen

Av Bent Ove Aulid | 14.04.2012 09:40

Møre og Romsdal:
Ny rapport viser at fire av fem museumsfolk mener museumsreformen har hatt en positiv påvirkning på museumsarbeidet i Møre og Romsdal. Tre av fem mener at museumsreformen har vært gjennomført på en positiv måte i fylket.

more_romsdal_figur 1FORNØYDE: Kun et lite mindretall av museumsfolkene i Møre og Romsdal er negative til gjennomføringen av museumsreformen. Figur fra rapporten.

PricewaterhouseCoopers la frem evalueringsrapporten rett før påske. Etter å ha vurdert gjennomføringen av museumsreformen i Møre og Romsdal, konkluderte konsulentselskapet med at «Den overordnede konklusjonen fra vår evaluering er at målene for museumsreformen i Møre og Romsdal er oppnådd.»

Rapporten, som er skrevet på oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune, sier videre: «Museumsreformen i Møre og Romsdal har ikke bare vært en organisatorisk strukturreform, men bidratt til å utvikle innhold og skape større aktivitet. Det økonomiske fundamentet er styrket og museene fremstår som en mer profesjonell aktør og samarbeidspartner både faglig og administrativt. Man har i betydelig utstrekning evnet å ta vare på grasrotengasjementet.»

figur 2 samarbeidGODT SAMARBEID: Noen fryktet av konsolidering og sentralisering ville svekke museenes lokale tilhørighet. Slik gikk det ikke. Figur fra rapporten.


 

Mangler bygninger

Samtidig viser undersøkelsen at museumsfolket i Møre og Romsdal også på noen områder er misfornøyde. Særlig ved regionmuseene på Nordmøre og i Romsdal etterlyses det skikkelige bygninger som kan gi akseptable forhold for magasinering og formidling.
– Romsdalsmuseet ønsker å bygge et nytt magasin- og utstillingsbygg, mens Nordmøre museum håper å bli en del av det planlagte opera- og konserthuset i Kristiansund.

Begge museene har ønsket at nybyggene deres skal ha signalbyggkvaliteter. Slikt tar tid å realisere gjennom ordinære bevilgninger, sier prosjektleder i PricewaterhouseCoopers Rolf Tørring til Museumsnytt.

For lite penger

– I tillegg er de vi har snakket med, ganske lunkne til hvor godt de nasjonale nettverkene fungerer som faglige utviklingsarenaer, sier Rolf Tørring.

De ansatte er frustrert over at det ikke er avsatt midler til å drive disse nettverkene på en skikkelig måte. Dermed blir dette arbeidet ofte nedprioritert i det daglige.

I arbeidet med rapporten har konsulentene snakket med ledelsen ved de tre regionmuseene samt med ledelsen ved ytterligere ett museum i hver av regionene. I tillegg ble alle museumsansatte i fylket og folk i miljøene rundt museene, som vertskommuner, venneforeninger, eierstyrer og brukerstyrer invitert til å si sin mening gjennom en spørreundersøkelse. I hovedsak var det de fast ansatte, inklusive ledere, samt styrerepresentantene ved museene som svarte.

Fortsatt etterslep

Nærmere 70 prosent av respondentene i spørreundersøkelsen mente at reformen har hatt en positiv effekt på arbeidet med bevaring av gjenstander. Allikevel dokumenterer rapporten at det er fortsatt et betydelig etterslep på registrering, sikring og bevaring av gjenstander ved museene i fylket.
– Grunnregistreringen har vært for dårlig. Årsaken er trolig at museene det siste tiåret har prioritert formidling høyere enn registrering. Dette skaper ytterlige problemer: Kjenner du ikke samlingen din, vet du heller ikke hvilke deler av den som må sikres ekstra godt, sier Tørring.

Fellestjenestene fungerer ikke

For dårlige samordnede fellestjenester trekkes også frem i rapporten.
– Ifølge planen skulle disse funksjonene samordnes mellom regionene. I dag er funksjonene på plass formelt sett, men de har ikke funnet sin plass som helhetlige funksjoner, sier Tørring.

Fellestjenesten «formidling» er den av de tre fellestjenestene som er kommet lengst. Allikevel mener kun halvparten at denne fellestjenesten ivaretar sine oppgaver på en faglig god måte – og det til tross for at 83 prosent av respondentene i spørreundersøkelsen mener det er behov for fellestjenesten «formidling».

«Her er det et klart uttrykt behov som i varierende grad imøtekommes. Dette er nivåer som man ikke bør si seg fornøyd med, og det bør sees på tiltak for å styrke fylkesdimensjonen i formidlingsarbeidet,» konkluderes det i rapporten.

Økte inntekter

Evalueringsrapporten viser at de offentlige bevilgningene er økt med 120 prosent i perioden fra 2001 til 2010. Samtidig er egeninntektene økt med 44 prosent. Det økonomiske handlingsrommet er styrket og dette har lagt grunnlaget for faglig utvikling, konstateres det.
– Dette er sannsynligvis et uttrykk for at det har fulgt økte økonomiske rammer med reformen, selv om det ikke kan utelukkes at noe av dette hadde kommet uansett, sier Rolf Tørring.
 

Rolf_torringMER ATTRAKTIVT: – Undersøkelsen tyder på at mer penger, mer system og mer faglighet har gjort det mer attraktivt å være ansatt ved et av museene i Møre og Romsdal, sier Rolf Tørring.


evalueringforsideSamtidig gir museene klart utrykk for at økonomien fortsatt ikke er tilstrekkelig til å ivareta pålagte oppgaver. Dette har ført til betydelig etterslep på vedlikehold, manglende finansiering av bygg, og at større tiltak er avhengig av ekstern prosjektfinansiering.

Men rapporten mener at musene må ta noe av skylden for dette selv. Det er fremdeles muligheter for å gjøre ting smartere slik at museene får dratt nytte av mulige stordriftsfordeler.

Rapporten beskriver regionmuseenes planarbeid som vesentlig mer strukturert og enhetlig enn hva som var tilfellet før reformen. Dette er i tråd med de ansattes inntrykk: 71 prosent av respondentene i spørreundersøkelsen mener at styring og kontroll er forbedret ved museene.

Evalueringsrapporten påpeker samtidig at museene ikke er i mål på dette området og at det er mer arbeid som venter «Det er noe varierende om det er ferdigstilt planer på alle områder.»

Se også artikkelen Glad for å ha gått ut
 


Kommentarer