Petter Dass-museet og 1600-tallets kvinner
Leserinnlegg
Kari Sommerseth Jacobsen, direktør ved Kvinnemuseet, har sist sommer besøkt det nye Petter Dass-museet på Alstahaug, Nordland fylkes tusenårssted.
Kari Sommerseth Jacobsen, direktør ved Kvinnemuseet, har sist sommer besøkt det nye Petter Dass-museet på Alstahaug, Nordland fylkes tusenårssted. Etter besøket har hun gjennom både lokalavisen og sist i Museumsnytt nr. 4 / 2008 latt sveipen svinge over spesielt innholdet i billedspillet ”Ved Alstahaugs Prestegaard findes at see”. ”Dette er for dårlig!”, slår hun fast. Sommerseth Jacobsens markerte innvending mot det 20 minutter lange billedspillet, er fraværet av kvinnen; både kvinnens rolle i 1600-tallets dagligliv og kvinnene i Petter Dass’ familiære og dikteriske liv.
Vårt billedspill er produsert av firmaene Rampelys AS og Motivfilm AS ved Eva Charlotte Nielsen og Svein Erik Andersen. Vår bestilling var et billedspill som skulle ha funksjon som en introduksjon til museumsbesøket, med fokus på tre hovedtemaer: stedet Alstahaug i et tusenårsperspektiv, eneveldet og ortodoksien som samfunnsmessig og religiøs forutsetning for Petter Dass som dikter, og endelig et grunnriss av innholdet i Petter Dass’ litterære virksomhet.
Det er riktig som Sommerseth Jacobsen sier, at man i arbeidet med å presentere slike omfattende emner innenfor en stram tidsramme, står overfor strenge krav til prioriteringer. Men oppdraget til filmskaperne var aldri å lage en altomfattende kulturhistorisk framstilling av dagliglivet på Helgeland i siste halvdel av 1600-tallet.
En del av de perspektiver som Sommerseth Jacobsen savner, er ikke blitt prioritert bort; de falt ganske enkelt utenfor rammen for billedspillets innhold i utgangspunktet. Når fiskernes (les mennenes) strabasiøse og farefulle liv framstilles på filmlerretet sammen Kaare Espolin Johnsons illustrasjoner, er det et referat fra Petter Dass’ litterære beskrivelse av livet på havet, akkompagnert av en sentral billedkunster som har grepet fatt i nettopp denne delen av Herr Petters diktning. At billedspillet for å skulle framstå som kulturhistorisk ”korrekt”, i tillegg skulle presentere det Sommerseth Jacobsen kaller ”den andre halve historien”: kvinnearbeidet som lå bak fiskernes utrustning, med illustrasjoner av en kvinnelig billedkunstner, er et krav som må karakteriseres som både spesielt og urimelig.
Billedspillet er blitt mottatt med begeistring av omlag 25 000 besøkende, både ”vanlige” publikummere
og et bredt spekter av fagpersoner. Vi hilser selvsagt kritiske røster velkommen, men Kvinnemuseets direktør må ha sett billedspillet med helt spesielle briller og forventninger. I Petter Dass sin diktning opptrer kvinner i mange sammenhenger, både de med bibelsk tilhørighet og de som på forskjellig måte tilhørte hans omgangskrets. Og Petter Dass omtaler kvinnen med stor respekt, ikke minst i et 1600-tallsperspektiv. Petter Dass-museet er selvsagt ikke blind for dette, og temaet er et av mange spennende perspektiver ved Petter Dass’ diktning vi gjerne setter fokus på i våre kommende utstillinger og publikasjoner.
”Å tie ihjel 1600-tallets Nordlandskvinner, gjør man ikke ustraffet”, slår Kari Sommerseth Jacobsen fast. Vi håper trusselen ikke slår til før vi har fått mulighet til å realisere et tettpakket formidlingsprogram i årene som kommer.
Les innlegget til Kari Sommerseth Jacobsen (fra Museumsnytt nr. 4 2008)