Kritikk eller personangrep?
Leserinnlegg
Ulf Grønvold, seniorkurator ved Nasjonalmuseet – Arkitektur, føler seg og andre dårlig behandlet i min anmeldelse av museet og åpningsutstillingen i Museumsnytt nr 3/2008 (se innlegg).
Ulf Grønvold, seniorkurator ved Nasjonalmuseet – Arkitektur, føler seg og andre dårlig behandlet i min anmeldelse av museet og åpningsutstillingen i Museumsnytt nr 3/2008 (se innlegg). Han oppfatter ”utmalende religiøs billedbruk” som insinuerende og tuftet på underliggende aggresjon. Det er beklagelig og det er utilsiktet. Grønvold er en dyktig og erfaren museumsmedarbeider jeg har respekt for, men innlegget forholder seg i liten grad til det som faktisk står i anmeldelsen. En debatt med dette utgangspunktet er lite fruktbar. Noen påstander krever imidlertid å korrigeres. 
Billedbruken spiller på riter og klisjeer, ikke på trosoppfatninger eller religiøse forestillinger, egne eller andres. Det er nå engang slik at Arkitekturmuseet holder til i et bygg med tempelfront, og det er også slik at museer per defi nisjon holder gjenstanden i sentrum, der den som regel er omgitt av mer eller mindre rigide hierarkier. Dette var utgangspunktet for billedspråket.
Medarbeiderne ved Arkitekturmuseet er ikke omtalt som infantile og som et presteskap som bruker huset til å kaste glans over seg selv. Ingen museumsmedarbeider, særskilt eller allment, er nevnt eller omtalt i anmeldelsen. Det er, i mine øyne, en stor og svært vesentlig forskjell på å karakterisere hva museet gjør (som institusjon) og hva museumsmedarbeiderne er (som personer).
Grønvold mener jeg driver en kampanje og opptrer med fl ere hatter som redaksjonell medarbeider i fl ere blader hvor jeg skriver negativt om Arkitekturmuseet. Dette er dobbelt feil.
- Som tidligere redaktør i fagblad vet Grønvold utmerket godt forskjellen på bidragsytere og redaksjonelle medarbeidere. Jeg skriver fra tid til annen for Museumsnytt. Min plass i redaksjonsrådet (min uth.) gjør meg ikke til redaksjonell medarbeider mer enn andre bidragsytere i bladet.
- Grønvold likte ikke et innlegg i Fremtid for fortiden nr 4/08, et halvt år (!) etter anmeldelsen. Jeg sitter i redaksjonen i bladet som er medlemsblad for Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus. Innlegget var del av en pågående debatt om tilpasningsarkitektur, om forholdet mellom gammelt og nytt med museumsbygningene på Bankplassen som tema, og hadde ingenting å gjøre med Arkitekturmuseet som sådan. Men om så var?
Ulf Grønvolds leserinnlegg i nr. 1/2009 kan leses her
Anmeldelsen i nr. 3/2008 kan leses her