Museumsnytt

Kulturrådet skal fortsatt spille en rolle som bidragsyter inn mot norsk kulturliv. Men nå kreves det
mer oppfinnsomhet for museer som ønsker tilskudd til prosjektene sine.

 I vinter så det stygt ut, institusjoner som mottok statstilskudd skulle ikke kunne søke Kulturrådet om penger til prosjekter, noe som kom overraskende på mange og som fikk store konsekvenser for enkelte museer.

Ågot Gammersvik, direktør ved Maihaugen på Lillehammer var lei seg for at de ikke kunne bruke Kulturrådet som før:
– I en slik situasjon er vi prisgitt sponsorer. Vi mistet Kulturrådet som inntil nå har gjort masse for museene. De initierte nye tiltak, og var opptatt av høy aktivitet i kulturlivet i hele landet. Hit har vi løpt for å få hjelp, og jeg vet ikke hvordan det skal gå dersom vi mister denne bidragsyteren til museene, sier hun.

Ottar Grepstad er styremedlem i Kulturrådet. Han sier at situasjonen ikke er så ille som man kunne få inntrykk av i vinter: – Kulturrådet skal ikke gi støtte til ordinær drift, men hva med det som åpenbart ikke blir dekket av kulturøkonomien, og tilskudd som går utover institusjonens geografiske nedslagsfelt? Her ligger det muligheter for mer fleksibilitet i behandlinga av søknader enn man trodde det var muligheter for tidligere i år, sier han. 
 
Kulturrådet er styrket

– Støtte til prosjekter blir jo vurdert i hvert enkelt tilfelle, uttaler styreleder i Kulturrådet Vigdis Moe Skarstein.
– Men Kulturrådet legger i tillegg til vurdering av kvalitet blant annet vekt på at prosjektene bidrar til fornyelse innen de ulike områder. Når det gjelder institusjoner med statsstøtte, er det viktig at prosjektene går ut over det som er institusjonens basisoppgaver. Vi legger også vekt på gode samarbeidsprosjekter mellom flere parter som til sammen kan gi en økt effekt av det som gjøres av hver enkelt. Når det gjelder museer er vi jo også opptatt av det som gjelder kunstneriske fornyelser. 

Vigdis Moe Skarstein mener at Kulturrådet totalt sett er styrket og henviser til en økning på budsjettet på 25 millioner kroner.
– Mange av de områdene som har fått økning er også områder Kulturrådet selv har bedt om økning på i sin budsjettsøknad. Vi har ikke fått så mye som vi har bedt om når det gjelder kulturvern, men vi forstår at den politiske ambisjonen er at det skal gå mer bevilgninger direkte til museene. Så er det jo alltid noen endringer i forholdet til oppgaver som ligger til Kulturrådet og som forvaltes andre steder. At noen områder som får støtte hos Kulturrådet som prosjekter eller flerårige driftsstøtteordninger etter hvert går over til å være direkte underlagt departementet, er jo tegn på at prosjekter som har fått støtte lykkes, og dermed får et mer permanent grunnlag for drift. Det synes vi er en fin utvikling, sier hun.

Smutthullene

Prosjektets geografiske nedslagsfelt, at det ikke skal gå til ordinær drift og at det kan komme andre sektorer/kulturfelt til gode er kriterier som muliggjør støtte fra Kulturrådet også til institusjoner som mottar statsstøtte fra før.

– Vi har ligget litt lavt med hensyn til å flagge disse mulighetene tidligere. I august hadde vi et dialogmøte med departementet der vi drøftet vår rolle. Jeg ønsket at en i større grad gjorde nytte av Kulturrådet som «råd», og i forkant av framleggingen av kulturbudsjettet fikk vi anledning til å komme med innspill, noe vi kunne se spor av da det endelige budsjettet ble offentliggjort, sier Grepstad. Han fortsetter: – Vi har fått 25 millioner mer enn i fjor, og noen institusjoner og tiltak har fått fast post. Litteraturfeltet styrkes kraftig. Handlingsrommet for Kulturrådet er stort, men jeg opplever likevel at politisk ledelse holder «armlengdes avstand». Statsråden er styringsvillig, men også lyttende, det har vi sett blant annet ved at man gikk tilbake på tiltakene fra i vinter. Får han åpen kvalifisert motstand, tar han den til seg. Kulturfeltet er fullt av folk som forbinder respekt for folkevalgte med servilitet, men det er egentlig respektløs undervurdering av folk å tro at ledende politikere ikke tåler åpen, begrunnet kritikk, sier Grepstad.

Han oppfordrer museene til å lete etter utradisjonelle samarbeidspartnere. – Noen må kanskje fornye sin museumsrolle for å få penger, men de gode ideene er det penger til, sier han. Dette gjelder også prosjekter knyttet til kulturelt mangfold. Her har en i følge Grepstad sett at det behøvdes penger for å dra i gang aktivitet, og Kulturrådet er styrket med 10 millioner kroner i anledning Mangfoldsåret.