Kulturminnesøk – klar for innflytting - Museumsnytt

Kulturminnesøk er ifølge Riksantikvaren ”den første samlete oversikt over fredete kulturminner i Norge”. Tjenesten er basert på kart og en imponerende mengde data – kulturminner over hele landet, katalogisert og kategorisert, og gjort tilgjengelig ved hjelp av kart og et omfattende søk.

RETT PÅ SAK: Forsiden er viet kart og søk, og det er bra!

Rett på sak

All plass på forsiden er viet selve tjenesten og interaksjonen som skal foregå der, og det er bra. Det hadde nok vært fristende å lage en liten innledende, forklarende tekst på forsiden. Men for brukerne blir en slik tekst bare distraherende. Riksantikvaren har klokelig valgt å legge all sekundær tekst i faner bak forsiden, slik at spesielt interesserte kan gå dit dersom det er noe de lurer på.

På forsiden møtes man dermed av et stort kart, et felt som viser ulike typer kartinnhold, og et felt med en rekke nedtrekkslister. Kartet er det lett å forstå, spesielt siden slike kart begynner å bli ganske vanlige. Vi forstår raskt hvordan vi skal zoome, panorere og klikke oss rundt. Det er for så vidt også lett å skjønne boksen med kartinnhold, selv om man må zoome inn tre ganger før de forskjellige ikonene vises i kartet.

Problematisk søkefunksjon

Søkefunksjonen er det verre med. Den øverste nedtrekkslisten heter Kategori, og det er ganske uforståelig for meg hva slags kategorier det er snakk om. Og da gir det heller ikke mening at jeg kan skrive inn mitt eget alternativ i feltet. For at søket skal virke, må man nemlig skrive et eksakt kategorinavn. Riktignok kommer det opp forslag hvis man skriver de riktige bokstavene, men det er litt for sent, etter min mening. Det er mulig at dette er en god snarvei for de som bruker tjenesten mye, men jeg er redd vinninga går opp i spinninga for alle oss andre, som bare blir forvirret.

Det er også et problem at det er avhengigheter mellom nedtrekkslistene, uten at dette er forklart eller vist i grensesnittet. Brukeren må gjette seg til hvorfor det man har valgt i noen felter, endrer seg når man velger noe i et annet felt. Det at man kan søke på gårdsog bruksnummer er bra – i de tilfellene man faktisk har dette tilgjengelig. Men da må man ha valgt kommune. Heldigvis får jeg beskjed om dette når jeg prøver å sette inn et tilfeldig valgt gårdsnummer. Da er det godt å ha fritekstsøket å ty til, som jeg faktisk ville ha puttet på toppen.

Informasjonsdesign

Etter å ha gjennomført et søk får man opp en enkel liste med treff. Her burde det være mer informasjon. Velger jeg for eksempel ”Arkeologisk kulturminne” og ”Oslo” får jeg en liste med 388 treff. Det hadde vært fint å få vite litt mer. Hvor mange treff er fra steinalderen? Hvor mange er kulturminner under vann? Informasjonsdesign handler om å framstille større mengder informasjon slik at den effektivt gir ny kunnskap til brukerne. Trefflisten kunne gjerne vært designet mer med tanke på dette.
 

UINNFLYTTET: Hvor er innholdet?

Og dette bringer oss til et viktig spørsmål: hva er det egentlig vi skal bruke denne tjenesten til? Hva er det viktigste brukermålet? Er det å lete opp sin egen tomt for å sjekke om det er et kulturminne på den? Er det for å lære mer om nærområdet? Er det å finne severdigheter man kan besøke? Eller er det å få kunnskap om kulturminner i Norge generelt? Har man bestemt seg for hva som er det viktigste brukermålet, kan man bruke dette til å ta viktige designvalg. For meg er det litt uklart, og i teksten ”Om Kulturminnesøk” er det heller ikke beskrevet. Det gjør også tjenesten litt uklar, og det går igjen når vi kommer til tekstene om selve kulturminnene.

Brukernes bidrag

Sidene som handler om kulturminnene framstår dessverre som ganske tomme. Jeg forstår at det er en enormt krevende oppgave å samle informasjon om alle Norges store og små kulturminner, men her kunne Riksantikvaren ha innrullert både faglige og folkelige krefter i å sanke kunnskap. Skal man gjøre det, må man imidlertid ha et tydelig budskap som også kommuniserer hvorfor brukerne skal bidra med informasjon. I dag blir brukerne riktignok bedt om å bidra, men det er kun mulig å kommentere, og det er uklart hvorfor de skal bidra. Jeg skulle ønske at man kunne åpne for litt mer omfattende bruker-bidrag enn bare kommentarer. Be om tekster, bilder og filmer. Be om reiseskildringer eller personlige opplevelser. Få folk til å dele hvilket forhold de har til stedene eller bygningene. Da vil Kulturminnesøk kunne vokse til å bli en uvurderlig kunnskapskilde.

Anmelderens dom

Dette et veldig spennende initiativ som har alle forutsetninger for å lykkes, forutsatt at man kommuniserer litt tydeligere hva som er hovedmålet med tjenesten. I tillegg bør det gjøres en jobb med å få samlet godt innhold som beskriver kulturminnene fra flere vinkler, ikke minst den folkelige. Folk flest har et sterkt forhold til nærområdet sitt, og jeg tror Riksantikvaren her kunne få meget verdifulle bidrag fra mange, dersom de jobber litt med kommunikasjonen rundt tjenesten. Det bør også åpnes for at brukerne kan bidra med flere typer innhold. Jeg bor selv i et vernet kulturområde med en lang og spennende historie, og det er utrolig hvor mye spennende bildemateriale det finnes derfra. I et intervju i dette bladet sier Jørn Holme selv at ”for å tenne kulturminnevernhjertene hos folk må vi gå gjennom historiene om menneskene, ikke bare bygningene.” Her har Riksantikvaren en gylden anledning til å følge opp sine egne ord! 

Artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 1/2010). Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å abonnere (kun 200 kr. per år)