Kunstmuseene tapere i museumsreformen? - Museumsnytt

Av Signy Norendal (09.02.2010 08:00)

Øivind Storm Bjerke mener at kunsthistorikerne allerede er en marginalisert gruppe i kunstmuseene, og at utviklingen vil fortsette på grunn av fusjonene mellom kunsthistoriske og kulturhistoriske museer.
– I lang tid har kunsthistorieforskningen ved universitetene gradvis nærmet seg fagfelt som kulturhistorie og idéhistorie og i større grad lagt vekt på teoriutvikling enn en gjenstandsbasert forskning. Det har bidratt til et skille mellom universitetene og museene. Nå er dette på veg til å endre seg, og vi kan få en situasjon i museene som ligner mer på den ved universitetene, sier Storm Bjerke.

Kunstmuseene har holdt stand lenger enn andre mot myndighetenes store fusjonsiver i museumsreformen, og de fleste har minst en gang sagt nei til fornuftsekteskap med de kulturhistoriske museene. Imidlertid har både Trondheim Kunstmuseum, Haugar Vestfold kunstmuseum og Rogaland Kunstmuseum blitt deler av konsoliderte enheter i løpet av det siste året. Andre er i nye forhandlinger, mens noen få ser ut til å unngå sammenslåing.

Kunstmuseum/tivoli-konsolidering fungerte dårlig idet bildene bare ble vist riktig på halvparten av hjulet. Illustrasjon: Geir Helgen

Ikke tradisjonelle museer

– Forskjeller er alltid stimulerende, men kunstmuseene inngår i et annet spill enn de kulturhistoriske museene gjør, sier Erlend Høyersten. Han er tidligere direktør ved Sørlandets Kunstmuseum, som lenge sto imot press om å slå seg sammen med Agder naturmuseum og botaniske hage og Vest-Agder-museet. I dag er Høyersten direktør ved Bergen kunstmuseum, og Sørlandets Kunstmuseum er i nye forhandlinger. I denne saken uttaler han seg om Sørlandets Kunstmuseum.
- Kunstmuseene blir mer og mer en hybrid mellom det observerende historiske og det samtidig handlende og deltagende. Det er vanskelig å definere kunstmuseene inn i det tradisjonelle museet. Attraksjoner måles på en annen måte og kunstmuseene må også forholde seg til et stort kommersielt marked; nemlig samtidskunstfeltet, sier Høyersten. Han tror også at det internasjonale nettverksarbeidet til kunstmuseene kan bli skadelidende.
– En direktør i utlandet vil gjerne ønske kun å forholde seg til toppsjefene. I en konsolidert enhet kan kunstmuseet dermed miste kontakten med de viktige nettverkene, sier Høyersten.

Kunstverk er åndsverk

Ved Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø har man helt unngått press om sammenslåing, og direktør Knut Ljøgodt er godt fornøyd med det. Museet har knutepunktstatus, som eneste kunstmuseum i hele landsdelen.
– Vi har ansvar for kunstformidling i landsdelen, og en sammenslåing ville hemmet dette arbeidet. Vi har heller ikke fått noen politiske signaler om at det er et mål, sier Ljøgodt. Også han mener at sammenslåinger mellom kunstmuseer og kulturhistoriske museer generelt sett er problematisk.
– For kulturhistoriske museer handler det ofte om å fortelle en historie. For oss handler en utstilling om estetikk og om å gi opplevelsen av et kunstverk. Da ville det være betenkelig å blande originalgjenstander med plansjer og andre objekter, slik man ofte gjør i kulturhistoriske museer. Kunstverk er unikater og åndsverk som skal kunne gi unike kunstopplevelser, mens kulturhistoriske gjenstander er dokumentasjoner på menneskelig historie. Dette gjelder enten vi snakker om samtidskunst eller eldre kunst. Det er heller ikke slik som noen byråkrater vil ha det til, at eldre kunst kun har kulturhistorisk verdi. Da fjerner man den estetiske dimensjonen.
– Men kunsthistorien er vel også en viktig del av kulturhistorien?
– Ja, all kunst, både samtidskunst og eldre kunst, kan selvsagt ha en dokumentarisk eller kulturhistorisk verdi i tillegg. Derfor har for eksempel Norsk Folkemuseum en portrettsamling. Jeg har ingenting imot bruk av kunst og kunsthistorie i kulturhistoriske sammenhenger i seg selv. Poenget er at et kunstmuseum må ha ett hovedfokus, nemlig det unike kunstverket og den estetiske opplevelsen av det.
– Stiller du deg avvisende til at en slik sammenslåing kan bli vellykket?
– Nei, det fins flere tilfeller hvor man klarer det, for eksempel i Drammen og i Bergen. Men jeg tror allikevel at det alltid vil gå utover den svakeste parten, og det er ofte kunstmuseene.
 

Tenker i båser

Direktør ved Norsk Folkemuseum Olav Aaraas etterlyser åpenhet og respekt mellom fagtradisjonene.
- Vi tenker for mye i båser, og har lett for å se ned på andre fag. Til syvende og sist rammer dette vårt felles publikum. Aaraas mener kunstmuseenes engstelse er forståelig, men at det burde være en selvfølge at det kunstfaglige slipper frem i konsoliderte enheter.
- Den største faren for kunstmuseene er at de kan bli for eksklusive, fordi de generelt oppfattes å ha høyere status i samfunnet enn de kulturhistoriske museene. Men grunnleggende sett er de alle museer, selv om de arbeider med ulikt materiale. Slike sammenslåinger vil etter min mening kunne styrke alle parter fordi det skapes større fagmiljøer, og forskjelligheten mellom fagene vil bare øke den faglige dybden og innsikten.

Klok ledelse

Aaraas mener at klok ledelse vil la de ulike museumskategoriene fortsette å eksistere og utvikle seg på egne premisser, i utstillinger med vekslende perspektiver.
- Da kan en konsolidering berike begge museumstyper, og slik ville man kunne skape et bedre samlet museum.
– Hvordan tror du det blir framover å framskaffe disse kloke lederne?

MONOGRAM IV: Bildet er fra utstillinga Morten Viskum – installasjoner som åpnet på Sørlandets kunstmuseum 13. februar, og viser verket Monogram IV av Morten Viskum (2008). Sørlandets kunstmuseum er i skrivende stund i forhandlinger om sammenslåing med Vest-Agder-museene og Agder naturmuseum og botaniske hage. Foto: Morten Viskum.

– Det er masse unge, dyktige og velutdannede folk der ute som ligger og ”vaker”. Men rekrutteringen må skje bevisst. Vi må lete etter ledere som søker løsninger som tjener fellesskapet, som løfter blikket og ser seg selv i en større sammenheng, som anerkjenner andres kompetanse som en ekspertise som de kan nyte godt av. Ofte blir folk for nærsynte og selvhøytidelige.
– Mener du at topplederen i et slikt museum må ha faglig bakgrunn?
– Ja, jeg tror direktøren bør ha faglig bakgrunn. Men det forutsetter at man oppvurderer den administrative kompetansen. Den administrative ledelsen må gis status og kraft, det er den viktigste måten å profesjonalisere museene på. I mine øyne er museumsadministrasjon et eget fag. En skikkelig administrasjon er nødvendig for å frigjøre og prioritere faglige ressurser, sier Aaraas.

Selvstendighet viktig

Trondheim Kunstmuseum og Rogaland Kunstmuseum har begge valgt å fusjonere, og organisasjonsformen har vært viktig for direktørene ved begge museer. Museene i Sør-Trøndelag (MIST) ble stiftet 1. januar i fjor og består av seks likeverdige enheter med hver sin direktør og en adm. dir. på toppen. De seks enhetene tilsvarer de tidligere selvstendige museene, og de gamle navnene blir fortsatt benyttet. I Stavanger er ikke sammenslåingen gjennomført ennå, men man har valgt samme modell som i Trondheim for sammenslutningen av Rogaland Kunstmuseum, Stavanger Museum og Stavanger Sjøfartsmuseum.

– Går dit pengene er

Direktør ved Rogaland Kunstmuseum Peter S. Meyer innrømme r at de nå går dit pengene er. Men man har landet på en organisasjonsform de kan leve med, og fått garantier for at museet vil bli bevart som en selvstendig institusjon med et selvstendig ansikt.
– For vårt styre var organisasjonsformen svært avgjørende, og det var viktig at konsolideringen skulle styrke museet, sier Meyer, som tidligere har sagt klart nei til fusjonen. En av grunnene var at man ikke visste hva slags organisasjon man fikk, og at man fryktet for kunstmuseets faglige integritet. Meyer er imidlertid ikke lenger bekymret for identiteten og kunsthistoriedimensjonen ved sitt museum, og fokuserer nå på hva de kan oppnå. Han er opptatt av å få til noe nytt gjennom sammenslåingen og samtidig bevare den faglige forskjelligheten.

Organisering er nøkkelen

Randi Lium er direktør ved Trondheim Kunstmuseum. Hun er enig i at kunstmuseene har helt spesifikke oppgaver innen estetikkfeltet og at fusjonsforhandlingene må sikre at denne dimensjonen ikke forsvinner. - Det må ligge i premissene at kunstmuseet skal få bevare sin identitet, sier Lium, som mener at kunstmuseene vil kunne klare seg fordi de er ressurssterke og har noe å tilby den konsoliderte enheten.
- Min erfaring er at kunstmuseene er sterke institusjoner som kan bli ressurser for de andre. Vi har ofte mye aktivitet med skiftende utstillinger, gode katalogiseringssystemer og god dokumentasjonskompetanse. Jeg erfarer at de andre institusjonene føler at de kan lære av oss. Lium tror organiseringen er noe av nøkkelen til at sammenslåingen med MIST har gått bra. De seks avdelingsdirektørene ved MIST utgjør ledergruppa til administrerende direktør Suzette Paasche, og hun opplever at de blir behandlet likt og har reell innflytelse.
– Adm.dir har ikke kulturfaglig bakgrunn. Gjør det noe?
– Jeg har ikke det inntrykket. Hun kommer fra universitetssystemet, og er vant til flere direktører og at det faglige står sterkt. Hun har i tillegg vært flink til å bruke oss. Jeg tror faktisk at vi er bedre ivaretatt enn vi kunne blitt hvis vi hadde hatt enten en kunsthistoriker eller en kulturhistoriker på toppen – da kunne fort det ene feltet blitt nedprioritert i forhold til det andre.

Har ikke sett slutten

Øivind Storm Bjerke er ikke overbevist om at organisering kan forhindre framtidige problemer for kunstmuseene.
– Vi vil ikke få se konsekvensene av dette før budsjettene blir strammere. Hittil har man kunnet betale seg ut av problemene ved å øke budsjettrammene. Kunstmuseene har tradisjon for å være frie og økonomisk veldrevne institusjoner, mens de kulturhistoriske museene ofte har langt større restanser. Når budsjettene strammes til vil dette gå ut over kunstmuseene, spår Storm Bjerke. 

Kunstmuseer som er eller kan bli slått sammen med kulturhistoriske museer:

• Drammens Museum for kunst og kulturhistorie. Stiftet i sin nåværende form i 1996. Organisering: Én direktør, flat struktur (ingen avdelinger). Består av: Tidligere Drammens Museum, Drammen Kunstforening og Stiftelsen Gulskogen gård. • Kunstmuseene i Bergen. Konsolidert januar 2007. Organisering: Selvstendige og likeverdige enheter med hver sin direktør, og en adm. dir. på toppen. Består av: Edvard Grieg Museum Troldhaugen, Siljustøl Museum, Museet Lysøen, Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum og Bergen Kunstmuseum. • Trondheim Kunstmuseum − en del av MIST (Museene i Sør-Trøndelag AS), stiftet 1. januar 2009. Organisering: Selvstendige og likeverdige enheter med hver sin direktør, og en adm. dir. på toppen. Består av: Ringve (med Rockheim), Kystens arv, Kystmuseet i Sør-Trøndelag, Orkla Industrimuseum, Trøndelag Sverresborg Folkemuseum og Trondheim Kunstmuseum. • Rogaland Kunstmuseum skal inn i Stavangermuseene, som ikke er stiftet ennå. Organisering: Selvstendige og likeverdige enheter med hver sin direktør, og en adm. dir. på toppen. Består av: Stavanger Museum, Rogaland Kunstmuseum og Stavanger Sjøfartsmuseum. • Haugar Vestfold Kunstmuseum ble en del av Vestfoldmuseene IKS i juni 2009, men her er det ikke tatt avgjørelser vedrørende videre organisering ennå. Denne skal diskuteres i vår. Består av: Larvik Museum, Sandefjordmuseene, Slottsfjellsmuseet, Nord- Jarlsbergmuseene, Midgard historisk senter, Munchs hus, Kompetansesenter for museum og arkiv og Haugar Vestfold Kunstmuseum. • Sørlandets Kunstmuseum er i forhandlinger om sammenslåing med Agder naturmuseum og botaniske hage og Vest-Agder-museet. Frist for museenes innstillinger er 12. februar. • Ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum kan det synes som om det går mot en sammenslåing med MIST, men de er ikke i gang med forhandlinger. • Lillehammer Kunstmuseum synes foreløpig å slippe unna etter å ha sagt nei til fusjon med Maihaugen. • Preus fotomuseum i Horten og Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø har foreløpig ikke fått noe beskjed fra myndighetene om sammenslåing. Ingrid Nilsson, direktør ved Preus, sier til Museumsnytt at hun antar at man ønsker en form for konsolidering, og at hun selv er positiv og ser på ulike alternativer.

 

Artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 1/2010). Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å abonnere (kun 200 kr. per år)