Pilegrimer og pilegrimsmål: på sporet av en utstilling

Av Steinar Bjerkestrand | 08.10.2009 12:19

ANMELDELSE av utstillingen "Pilegrimsspor" på Kulturhistorisk museum i Oslo. Utstillingen står til påsken 2010. 

Relikvieskrin fra St. Thomas kirke, Filefjell, Valdres. Foto: Ellen Holte, KHM
FORGYLT: Relikvieskrin fra St. Thomas kirke. Filefjell, Valdres. Relikvieskrinet stammer trolig fra 1200-tallet og er laget av forgylte kopperplater montert på eiketre. Utlånt fra Bergen Museum. Foto: Ellen Holte, Kulturhistorisk museum.


Det aller viktigste inntrykket etter noen timer på Kulturhistorisk Museum (KHM) er sympati med våre kolleger som arbeider der, og en intens opplevelse av at museet trenger nye og mer hensiktsmessige lokaler. Kulturhistorisk Museum ligger i landets hovedstad og er knyttet til nasjonens eldste universitet. Dermed har den besøkende relativt store forventninger når man stiger opp den monumentale hovedtrappen og gleder seg til å se spesialutstillinger, behørig presentert med store og flotte bannere på utsiden. En forventer nasjonalt preg og høy kvalitet over det en skal møte. Allerede rett innenfor hoveddøra blir noen av forventningene behørig knust.

Hvor er utstillingen?

I kulturminneåret har KHM grepet fatt i grenselandet mellom materielle og immaterielle kulturminner og latt pilegrimsleder og pilegrimstradisjoner komme i søkelyset. Politisk stuerent og i tråd med KKDs satsing på økt fokus på pilegrimsledene som en del av kulturnæringene i kongeriket. Som museumsarbeider med egne institusjoner pent plassert langs pilegrimenes hovedled til Nidaros, gledet jeg meg til å se utstillingen ”PILEGRIMSSPOR, hellige reiser i fortid og nåtid” som ble åpnet i juni. Her var jeg. Men hvor var utstillingen? Med blikket lett flakkende over plakatene i vestibylen, henvender jeg meg til securitasvakten i resepsjonen. (På Historisk museum møter publikum ikke formidlingspersonale, nemlig. Huset er bemannet med vektere som mønstrer deg strengt, eller sitter i lødig samtale med hverandre.) Som svar på mitt spørsmål om lokalisering av pilegrimsutstillingen, får jeg et bryskt svar om at min våte paraply må anbringes i garderoben. Etter å ha fulgt ordre, stiller jeg det samme spørsmål på nytt, og får beskjed om å gå opp trappen. Ved døra til myntkabinettet i andre etasje står to plakater. Den ene er plakaten til PILEGRIMSSPOR. Jeg svinger inn døra, møter en egyptisk mumie samt inngangen til utstillingen om ”kule mynter”. ”Gay coins” står det på skiltet. For så vidt et greit navn på en utstilling, men ut av døra kom to skuffede homser som nok hadde forventet andre tema enn dem som var presentert i montrene. Ny henvendelse til en blidspent securitasvakt som umiddelbart fatter mitt problem, og forteller at jeg skal fortsette opp trappen til tredje etasje. ”Bare følg pilene til toalettet,” får jeg beskjed om. Rett skal være rett. Trappehallen i tredje etasje ønsker deg velkommen til pilegrimsutstilling med effektfullt plasserte ”glassmalerier”. Som start på utstillingen troner en flott kopi av ”Mappa Mundi”, kroneksempelet på 1300-tallets verdensforståelse. Visuelt trekkes du innover i den halvmørke middelalder og øyner noen riktig fine eksemplarer av tidlig kirkekunst der inne. Dessverre var lampene i de to første monterne sluknet, så studier av små pilegrimsmerker og gamle funn var utelukket, men filmen om Pietro Casola og berømte pilegrimsreiser er informativ og fint laget. Møtet med denne skjerpet appetitten på å få vite mer om pilegrimsledene også i Norge. Med det flotte ”Borre-korset” som senter, er det utstilt en rekke flotte middelaldergjenstander fra samlingene. Spor av pilegrimer er det absolutt, og gjenstandene er smakfullt presentert. Informative tekster, ikke for lange, ledsager gjenstandene.
 

Hellig kors fra kirken Borre i Vestfold. Foto: Ellen Holte, KHMMappa mundi. Foto: Ellen Holte, KHM
HELLIG KORS: Kirken i Borre i Vestfold var viet til både Olav den hellige og St. Nikolaus. Bildet viser en detalj fra det hellige korset folk valfartet til kirken for å se. Foto: Ellen Holte, KHM.MAPPA MUNDI - Engelsk kart fra midten av 1300-tallet som viser datidens verdensbilde. Foto: Ellen Holte, KHM.

Hvor går dagens leder?

Hvor gikk så pilegrimenes veier i Norge? Store søyler bærer navnene til fire av pilegrimstradisjonens hovedmål. Men det er smått med kartmateriale, og det er lite med bilder. Det finnes et stort foto av østportalen foran Nidarosdomens høyalter, men jeg fant ingen tekst som forteller hvor dette er. Det er brukt stor plass til å presentere helgenfigurene fra alterskapet i Onsøy og St. Olav fra Lunner. Fikk ikke disse gjenstandene uforholdsmessig stor plass mon tro? Særlig med tanke på at pilegrimsledene i Norden bare er presentert på et lite og mangelfullt kart. Jeg hadde ventet en bredere presentasjon av dagens pilegrimsleder i Norge. Samlet gir utstillingen et visst inntrykk av hovedleden fra Oslo til Nidaros. Kartet ”Pilgrim Routes” tegner rett nok opp en sjøforbindelse mellom Aalborg og Bergen, men det finnes ikke spor av den store og aktive leden som må ha vært langs ”Nor-vegen” via Selja til Nidaros. Snikende kommer mistanken; hadde utstillingen vært laget i Stavanger, Bergen eller Trondheim ville alle rutene helt sikkert vært med. Utstillingen følger i grunnen ”stuerent” opp statsråd Trond Giskes satsing på hovedleden over Østlandet til Trøndelag. Like historieløst som under Kulturdepartementets pilegrimskonferanse i Trondheim nylig, har man i denne utstillingen ”glemt” den viktige leden langs kysten. Dette som eksempel på min hovedinnvending til utstillingen: Den gir et inntrykk av å være en utstilling laget på Østlandets kulturhistoriske regionmuseum av fagfolk som kun har hatt Østlandet som horisont. Jeg hadde ventet at Kulturhistorisk Museum i nasjonens hovedstad hadde tatt på seg litt mer av de nasjonale briller.

De moderne vandringer

Utstillingen har en del 2. Man forstår det ikke først, for det er inn der det står pil til toalettene, og lett forvirrende åpner denne delen med en bagasjevegg og et rom med video- visning. Man tror først at dette IKKE dreier seg om pilegrimsutstillingen, men om museets hovedgarderobe med toaletter. En rekke besøkende trodde det, og snudde i åpningen. De gikk glipp av mange gode poenger og den lille sneven av samfunnskritikk som ligger i utstillingen. Gjennom 5 små rom utfordres tanken og tradisjonen i møte med det faktum at pilegrimsvandringer er religionshistorisk fellesgods. Utviklet i vår a-religiøse (?) tid til fotballreiser med heltene i Liverpool som mål. ”You never walk alone…” er utstillingens sterkeste lydkulisse, og passer like godt ved Kabaen i Mekka og Ganges bredd som på Anfield Road. Mange gode enkeltpoenger i de fem rommene som finner pilegrimsspor i temaer som tro, håp, veien, minner og fellesskap.

Kritiske blikk?

Det ligger noen utfordringer i pilegrimsutstillingens ”moderne” del. Men like fullt opplever jeg den som en snill og deskriptiv utstilling. ( I likhet med de fleste utstillinger ved norske museer, for tiden.) Jeg lurer på om vi ikke burde bli litt mer ”rampete”? Var det ikke slik at vi skulle bruke historien til kritisk refleksjon for å komme videre? I utstillingen snever vi bortom korstogene, kampen om ”Guds by” og pave Urban IIs hellige krig. Her kunne vi hatt et springbrett til kritisk analyse av dagens ”hellige” kriger. Avlatsvirksomheten som finansiering av middelalderens korstog er nevnt. Men hvem tar for seg spørsmålet om pengenes forhold til dagens pilegrimssatsing? Var det ikke en stortingsmelding om kultur og næring? Er vi ikke i en tid hvor sammenhengen mellom kulturell satsing og næringsutvikling blir benyttet som begrunnelse for økt offentlig støtte til kulturen? Hvorfor satser en politisk ledelse på kulturen? For å gi innbyggerne et rikere og mer meningsfylt liv, eller for å øke nasjonalinntekt og nasjonalprodukt? Utstillingen ansporer til refleksjon, men kunne gjerne ha stilt spørsmålene mye tydeligere.

Se heller nettutstillingen

Summa summarum har utstillingen mange gode enkeltpoenger. Men henger den egentlig sammen? Den er et bra utgangspunkt og har en del spennende formidlingsgrep. Men den skjemmes av en vanskelig arrondering. Hvor mye bedre hadde det ikke vært om del 2 hadde fortsatt inn i den bakenforliggende foredragssalen i stedet for å bli hovedpilegrimsleden til toalettene. Bygningen har sine begrensninger. Som sagt innledningsvis: Jeg har en intens opplevelse av at museet trenger nye og mer hensiktsmessige lokaler. Virkelig informativt blir det først når man setter seg foran skjermen hjemme og slår opp på www.khm.uio.no/utstillinger2/pilegrimsspor. For det er nettutstillingen til ”Pilegrimsspor…” som virkelig er spennende! Og så er det laget en godbit av en utstillingsavis som er både underholdende og informativ!  

Alterfrontal fra Kvæfjord kirke, Troms, ca. 1300. Foto: Ellen Holte, KHM
ALTERFRONTAL fra Kvæfjord kirke, Troms fylke, ca. 1300. Olav den hellige (til venstre) har fått sin plass i himmelen sammen med en biskop (i midten) og St. Peter (til høyre). Foto: Ellen Holte, KHM.

 

Anmelderen:
Steinar Bjerkestrand er teolog med kirkehistorie som fagområde, og direktør ved Stiftelsen Domkirkeodden


Artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 4/2009). Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å abonnere (kun 200 kr. per år).


Kommentarer