Museumsnytt

Av Eirik T. Bøe, cand.philol. i kunsthistorie ( 15.06.2011 13:42 )

DISKRET: I et hjørne på Moss by- og industrimusem står det Mossiske kabinett dis- kret plassert. Foto: Trine Gjøsund, Moss by- og industrimuseum – Østfoldmuseene.

Det Mossiske kabinett er et liten svart rektangel i hjørne av andreetasjen i Moss by- og industrimuseum. På utsiden er det film, bilder og tekst med generelle beskrivelser av Moss på 1930-tallet. Inne i kabinettet er syv arbeider fra Moss i samme periode presentert gjennom tegninger, modeller, bilder, tekst, film og konkrete gjenstander som linoleum og dørvridere. Kompakt og innholdsrikt er stikkordet. I fondveggen er det utstilt modeller på skiver som kan dreies rundt. Under modellene er det skuffer hvor du kan trekke ut tegninger og gjenstander, som dørklinker og linoleum. De øvrig veggene består av vertikale sorte og hvite stållameller (persienner) med felter hvor det er flere lag med bilder, som kan skyves i forhold til hverandre. Feltene med skyvebilder har rammer i primærfarger.

Kabinettet oser av 30-tall, men fortaper seg ikke i å fremstå som mest mulig autentisk. Konseptet preges av en pragmatisk og leken tilnærming. Som bakgrunn for 30-talls arkitektur er det, ikke overraskende, godt egnet. I utgangspunktet skal det vises 30-tallsarkitektur i kabinettet. Det ville også vært spennende å se om konseptet klarer å håndtere andre tidsepoker.

Interaktivt på gamlemåten

Det er vanskelig å tenke seg noe mer utdatert enn et interaktivt ustillingskonsept fra 1920-tallet. Det er riktignok omtalt som det første interaktive museumsrommet i verden, men dette er i god tid før månelandingen. Hvorfor det allikevel fungerer i Moss ligger nok mer i det banalt konkrete i denne interaktiviteten. Interaktivt på museum er i ni av ti tilfeller en datamaskin, men hvorfor må jeg helt til museet for å se på en datamaskin? I Moss må jeg på museum for å snurre, dra og skyve på gamlemåten. Interaktiviteten er gjort konkret, fysisk og attraktiv.
 

"STUDIEKABINETTET" lar deg se bygget fra tegning, til modell og fotos av det ferdige resultatet. Du kan også trekke ut en skuff med materialer fra perioden. Forbilledlig! Foto: Signy Norendal.

Arkitekturutstillingsgenren har ikke vært like ivrig på å ta til seg interaktive løsninger. Ser vi på de to siste store utstillingene på Nasjonalmuseet ”Spor Norsk arkitektur 2005–2010” og ”Brytningar. Norsk arkitektur 1945–65” er de svært klassiske i sin tilnærming og viser hvordan esteten og forskeren lager utstilling. ”Spor” fungerer som stadfestelse av god arkitektur og synliggjøring av viktige arbeider. Ribbeveggene med marimekkoblomster er estetisk svært vellykket og tar opp i seg Fehnpaviljongen på en forbilledlig måte, men selve innholdet kunne også vært en katalog/tidsskrift. Utstillingskonseptet bidrar ikke til en ny fortolkning. ”Brytninger” er mer nærsynt og viser konkrete gjenstander som tegninger og bilder. Den fortolker en periode, bruker mye originalmateriale og passer godt inn i utstillingskonseptet. Samtidig preges den av forskerens blikk og har størst appell til menigheten.

Det Mossiske kabinett er nok ikke den endelige løsningen på denne utstillingsgenren, men oppslaget er interessant. Her ivaretas både estetens ønske om en vakker innpakning, forskerens søken etter konkrete bevis for arkitekturens tilblivelse, men mest av alt publikums behov for en tredimensjonal opplevelse. Modell, tegning, gjenstand, film og flere samenlignbare arbeider gjør det abstrakte kabinett godt egnet til å vise arkitektur. Men har Moss slikt?

Funkisfylket Østfold 

Østfold må ikke undervurderes når det kommer til tidlig 1900-talls arkitektur. Klarer man å styre unna forestillingene om herregårdsfylket og lagene med arkeologi er det få steder i Norge man kan glede seg mer over god førkrigsarkitektur. Her er det ikke bare rekker og rader med velregulerte funkisvillaer, men tonn på tonn med industri og byarkitektur av svært høy kvalitet. Mange av våre beste arkitekter fra denne perioden kommer også fra Østfold. På Fredrikstad skole inspirerte Artillerikaptein Johan Paasche flere av de mest anerkjente arkitektene på 1920 og 1930-tallet, Gudolf Blakstad (1893-1985), Otto Scheen (1889-1979), Ole Øvergård (1893-1972) og Ove Bang (1895-1942). Det skadet heller ikke fylket at store aktører innen treforedlingsindustrien som Borregård brukte flere av de beste arkitektene i samtiden til å formgi sine anlegg.
 

MOSS KAPELL og krematorium fra 1938, tegnet av arkitekt Eyvind Moestue. Krematoriet er som de fleste religiøse bygg fra perioden relativt konservativt, og låner i volumoppbygging, aksialitet og ornamentikk elementer fra klassisimen. Foto: Roderick Ewart, Østfold fylkes billedarkiv – Østfoldmuseene.

Moss er i så måte velsignet med mange bra arbeider både av lokale arkitekter og importerte ”storheter” fra hovedstaden. En viktig hendelse i Moss var Mosseutstillingen i 1937 tegnet av Arne Korsmo og Fritjof Reppen, begge anerkjente arkitekter fra funksjonalismens pionertid. Vi må anta at utstillingen var et viktig bidrag til utviklingen av funksjonalismen i Moss. Dette er utstillingens kanskje største svakhet, antagelsene. Det kunne i mye større grad vært forklart de økonomiske, sosial og samfunnsmessige forutsetningene for utstillingens arbeider. Hvem bor, lever, elsker og arbeider i Moss på trettitallet? Hva arbeider de med? Hvor er kvinner og barn? Det er alltid knapt med tid og plass, men arkitektur oppstår ikke i et vakum og er mer interessant når vi kjenner forutsetningene bedre.
 

PLAKATKUNSTEN på 30-tallet var gjerne lett uforståelig i symbolikken, svært heroisk, men mest av alt preget av et suggerende utrykk. Foto: Signy Norendal.

Nerdenes hevn 

Det som ved første omtale hørtes ut som en litt nerdete konsvervators våte drøm viser seg å fungere sabla bra! Kabinettet står nå i et hjørne av museet, men kunne like godt vært plassert andre steder. Det fungerer på sine egne premisser. Det er forsåvidt ingen grunn til at ikke flere byer i Norge får seg et abstrakt kabinett. Setter vi 1930-tallet til side er grunnkonseptet godt, en kompakt arkitektutstilling som spiller på mange strenger. Det er også flott at utstillingen langt på vei er produsert ved hjelp av lokale krefter. All ære til Moss. Jeg håper utstillingen inspirer til mer god arkitektur. Det har ikke akkurat særpreget byen de siste 20-årene.

 

Moss by- og industrimuseum

er en del av Stiftelsen Østfoldmuseet og samler, bevarer og dokumenterer Moss bys sosiale, arkitektoniske og industrielle historie, med vekt på tidsskiftene i det 20. århundre.

 

Det abstrakte kabinettet

er et forsknings- og utstillingsprosjekt ved Østfoldmuseene – Moss by- og industrimuseum. Det abstrakte kabinettet, Das Kabinett der Abstrakten, er en utstillingsmetode utviklet i Hannover i Tyskland under Weimarrepublikken på slutten av 1920-tallet. Kabinettet er nå gjenoppbygd i Moss som et Arkitekturkabinett som vil danne rammen rundt formidling av den funksjonalistiske arkitekturen i Moss fra 1930-tallet. Kabinettet ble utviklet av den tyske kunsthistorikeren og museumslederen Alexander Dorner og den russiske konstruktivisten og arkitekten El Lissitzky.

 

 

 

---

Kommentarer