Pent, men ikke for alle
Det er vår og løvet spretter, og vi skal til festspillbyen Bergen – nærmere bestemt nettstedet til Kunstmuseene i Bergen.
Dette nettstedet er en fryd for øyet. Kunstmuseene i Bergen har klart å løse floken med hvordan man organiserer seg på nett når man skal presentere flere museer samtidig.
Pent og velorganisert
Alle museene har fått sin egen farge, og man kan navigere mellom dem ved hjelp av en fiffig liten stjerne oppe i høyre hjørne. Det er lett å forstå hvordan nettstedet er bygget opp og lett å navigere mellom museene. Dette er pent! Kunstmuseene har også lært å prioritere. Her er hovedplassen satt av til enkeltmuseene, og forsiden er fokusert på hva som skjer der, i tillegg til nyheter om aktiviteten ved museene. Fargene fra navigeringen tas igjen i innholdet, slik at man med litt øvelse kan kjenne igjen hvilket museum det dreier seg om. Samtidig er formspråket til alle museene såpass likt at det aldri er tvil om at man beveger seg innenfor samme sfære. Alt innholdet er tilpasset de besøkende – fra åpningstider til kjøreruter til konsertprogram. Husk bare på at selv om det er det generelle publikum som er primærmålgruppen, skal man ikke glemme at det finnes mindre målgrupper med smalere behov som også kan møtes. Hos Kunstmuseene ser det ut til at forskerne har falt mellom benkeradene. Her hadde det kanskje vært nok med en henvisning til rette vedkommende, eller til og med til byens øvrige forskningsintstitusjoner. Alt i alt må det likevel sies at dette er et av de penere nettstedene i vår sjanger.
PENT, men smått: Navigeringsstjernen i høyre hjørne er vakker, men det krever godt syn og en stødig hånd å treffe den. |
Men er det tilgjengelig?
”Form follows function”, sa Louis Sullivan en gang sent på 1800-tallet. Frasen er stadig like aktuell, og ikke minst på nett. Det som er pent, er ikke nødvendigvis funksjonelt, og skal man lage god brukeropplevelse må man både ta hensyn til form og funksjon – med vekt på det siste, mener jeg. Den ultimate lakmustesten på hvor funksjonelt et nettsted er, er å teste nettstedets tilgjengelighet. Nettsted ment for offentligheten skal være utformet slik at alle kan bruke dem, også funksjonshemmede. Funksjonshemmede, tenker kanskje du, er ikke det en liten, begrenset gruppe med spesielle behov? Blir det ikke å skyte spurv med kanon om man skal ta hensyn til absolutt alle? Det er to ting å si om dette. For det første: Det er ikke lenger et valg å gjøre nettstedet sitt tilgjengelig. Fra 1. januar i år trådte en ny forskrift i kraft som sier at alle hovednettsteder utformet for offentligheten skal være tilgjengelige for alle. Nye løsninger som lanseres etter 1. juli 2011 må følge forskriften, mens for eldre løsninger er den endelige fristen 2021 (Se denne artikkelen).
Spesielle behov
Hvem som har spesielle behov er også et spørsmål verdt å dvele ved. Blinde er kanskje den gruppen man først og fremst snakker om når det gjelder tilgjengelighet på nett. Men hva med svaksynte? Hva med de som får vondt i hodet av å lese normal skriftstørrelse på skjermen (meg selv inkludert)? Du trenger heller ikke å ha store bevegelseshemminger før du kan få problemer med å navigere ved hjelp av mus. Det holder med en lett skjelving på hendene, noe flere opplever etter hvert som de blir eldre. Og det er ikke bare epileptikere som kan få problemer med flimrende animasjoner – det er ikke så gøy når det utløser migrene heller. Disse problemstillingene er relevante for langt flere mennesker enn man kanskje tror, og det er godt nettvett å tenke gjennom tilgjengeligheten på nettstedet.
Små treffpunkter
Det første som slår meg ved Kunstmuseene i Bergen, er at navigeringen baserer seg på at brukeren skal treffe ganske små områder. Paul Fitts formulerte i 1954 et teorem som kan høres selvsagt ut: Jo mindre noe er, desto vanskeligere er det å treffe det. Dette gjelder også på skjermen. Og er man bare bittelitt bevegelseshemmet øker vanskelighetsgraden betraktelig. Vår lille navigasjonsstjerne er akkurat litt for liten til at det er enkelt å treffe elementene i den, og de små fargetabbene på venstresiden er også litt for små og ligger litt for tett.
Programmeringsspråk
I tillegg er store deler av nettstedet laget i Adobe Flash. Flash er et designverktøy som brukes til mye på nett, og det er elsket av mange webdesignere fordi det er fleksibelt, sofistikert og lett å bruke. HTML, som er standard programmeringsspråk på nett, er til sammenligning omstendelig, ganske simpelt og vanskelig å få pent, men desto mer tilgjengelig. En ting bevegelseshemmede og blinde har til felles, er nemlig at de kan bruke alternativer til å navigere ved hjelp av mus. Man kan for eksempel bruke Tab-tasten til å navigere gjennom en side. Blinde bruker gjerne en skjermleser. Den er en talegenerator som leser seg gjennom siden ord for ord. På denne måten kan en øvet leser raskt skaffe seg en oversikt over nettstedet – hvis den er fornuftig satt opp, vel å merke. Leseren går gjennom koden og leser den teksten som ligger der. Det er dette som er forskjellen på Flash og HTML. I HTML ligger teksten åpent tilgjengelig, i Flash er den ofte gjemt. Jeg tabber meg gjennom forsiden til Kunstmuseene i Bergen, og spretter litt vilkårlig rundt fra lenke til lenke. Uten å være ekspert på området vil jeg tro at det ikke er så lett å vite hva som er hva i denne løsningen. Dertil kommer at også teksten ligger i Flash, og det er nokså sannsynlig at den ikke er tilgjengelig for en skjermleser.
Tekststørrelse
Den største gruppen som trenger tilpasninger er nok kanskje de svaksynte, som spenner fra de som syns det er vanskelig å lese liten tekst på farget bakgrunn, til de som må lese med lupe. Gode kontraster er viktig for denne gruppen. Kunstmuseene har svart tekst på hvit bakgrunn som fungerer fint. Men størrelsen er i minste laget. Alle nettlesere har en funksjon for å kunne stille størrelsen på teksten, men ikke alle nettsteder er laget slik at de påvirkes av det. Kunstmuseene er ikke det. Noen nettsteder har også en mulighet for å stille tekststørrelse direkte på siden, en fordel for de som ikke vet hvor de kan finne funksjonen i nettleseren. Her har jeg kun tatt med et par punkter hva angår tilgjengelighet for svaksynte. Hos Blindeforbundet kan du finne en grei oversikt over det som er viktigst å huske på i møte med blinde og svaksynte på nett.
Anmelderens dom
Det er mye bra å si om dette nettstedet, og det er kanskje urettferdig å gi så mange minuspoeng for manglende tilgjengelighet. Tross alt er det også viktig at nettstedet er tiltalende og oversiktlig, og at brukernes behov blir møtt, som de jo gjør hos Kunstmuseene. Noen kritikere vil påpeke at fokus på tilgjengelighet gir kjedelige nettsteder som ingen gidder å lese. Men her som alltid finnes det en gylden middelvei. Det går fint an å bruke enkeltelementer i for eksempel Flash. Men gjør det med måte, og unngå det helst i navigeringselementene.![]()
Rettelse: Pent, men kunne vært enda mer tilgjengelig.
Artikkelen over er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt, og vi satte her fokus på tilgjengelighet. For noe av kritikken fortjener kunstmuseene i Bergen og Kyber Kommunikasjon en beklagelse:
Anmeldelsen av Kunstmuseene i Bergens nettsted i nr. 3/2009 var langt overveiende positiv, men ett av punktene vi tok opp handlet om bruk av Flash i forbindelse med navigering. I ettertid viser det seg at det faktisk er jobbet med et godt alternativ til Flash på disse sidene. Derfor fortjener både Kunstmuseene og Kyber Kommunikasjon (som har laget nettstedet) en beklagelse. Det er lett å la tilgjengelighetsspørsmålet ligge, så det Kunstmuseene og Kyber Kommunikasjon har gjort er prisverdig. Vi håper dere fortsetter å jobbe med tilgjengelighet, og at andre vil følge deres eksempel.
Hvis flash er skrudd av, eller når Javascript ikke er aktivert, kommer sidene til kunstmuseene i Bergen opp med vanlige tekstbaserte elementer. |
Tilgjengelighet på nett På nettsidene til blant andre ABM-utvikling, Miljøverndepartementet, Deltasenteret, MediaLT og IT Funk finner du rapporter, veiledninger og artikler om tilgjengelighet på nett. En samling av spesielt relevante lenker finner du her: |
ABM-utvikling, om universell utforming |

