Nasjonalmuseets nye nettansikt
Husker du Sol? Turisten fra Vestlandet som hjalp oss med å finne brukerfokuset i den aller første anmeldelsen vår? Sol er tilbake i Oslo, og denne gangen tenker hun seg å ta en tur på selveste Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Dette blir Sols første møte med museets helt nye nettsted. Som vi har snakket om tidligere, er det viktig å ha brukerfokus når man skal lage et nytt nettsted. Det er ofte nyttig å lage seg et sett med personas. En persona er en oppdiktet person som representerer brukergruppen. Han/hun har noen egenskaper, ønsker og mål som har å gjøre med nettstedet vårt.
Gjennom Sols øyne
Sol er for eksempel en dame på 40 som bor på et lite tettsted på Vestlandet. Hun er lærer og har moderat kjennskap til data. Hun er interessert i kunst, arkitektur og musikk. Sol planlegger en helg på besøk til en venninne i Oslo, og har et mål om å få med seg et par utstillinger og kanskje en konsert i løpet av helgen. Vi skal følge Sol mens hun forfølger sin målsetning inne på nettstedet.
Første møte
Sol er altså først og fremst interessert i å finne ut hvilke utstillinger som går på Nasjonalmuseet, og på forsiden blir hun for så vidt ikke skuffet. En stor bildekarusell viser plakater for alle utstillingene som pågår, med angivelse av tid og sted. Hun får også vite at det er gratis adgang til alle utstillinger og arrangementer, noe hun ikke visste fra før. Alt i alt en fin forside, med mye nyttig og brukerorientert informasjon. Hun skulle likevel ønske at det hadde vært litt mer informasjon rundt utstillingene – kanskje noen kommentarer eller anmeldelser fra andre brukere?
Sol klikker seg inn på en av utstillingene i bildekarusellen, og finner at hun er kommet inn på en underside i seksjonen Utstillinger. Hun klikker på ”Utstillinger” og får en fullstendig oversikt over utstillingene ved museet.
Fiffig filtrering
Nasjonalmuseet består – som flere museer etter hvert gjør – av en felles administrasjon, et visst antall samlinger, samt flere forskjellige visningssteder. Å vise dette på en fornuftig måte på et nettsted byr ofte på utfordringer, som vi har sett i flere tidligere anmeldelser. Nasjonalmuseet har funnet en fiffig løsning på problemet. Under ”Utstillinger” vises alle utstillinger i en felles liste, fordelt på skiftende og faste utstillinger.
Det stilige med denne løsningen, er at det gis mulighet for filtrering. Filtrering betyr at man kan redusere et utvalg ved å klikke på en kategori. I denne siden kan Sol filtrere på visningssted. På denne måten får hun både en ryddig oversikt over hvilke visningssteder som finnes, og hvilke utstillinger som finnes på stedene. I tillegg kan hun filtrere videre på nåværende, kommende og tidligere utstillinger.
Sol bestemmer seg for å gå på jakt etter arrangementer. Hun ser ikke noen på denne siden, så hun går inn på seksjonen ”Hva skjer” i globalmenyen. Her finner hun til sin forbauselse både arrangementer og utstillinger ved siden av hverandre. Hun lurer litt på hvorfor det også ligger utstillinger her, og om det er de samme eller noen andre. Her hadde det nok vært like greit å skille helt mellom utstillinger og arrangementer, eller slått de to seksjonene helt sammen.
Hemmelige strukturer
Strukturen til et nettsted handler om hvordan nettsidene er organisert i forhold til hverandre. Vanligvis har et nettsted som dette en hierarkisk struktur – sidene er organisert i kategorier og underkategorier, og man navigerer i strukturen ved å gå nedover eller oppover i kategoriene.
Vi opplever strukturen gjennom navigasjonskonseptet, dvs. helheten av menyer og knapper vi har til rådighet for å bevege oss i løsningen. Dersom navigasjonskonseptet følger de samme reglene overalt på nettstedet, er det lett å lære seg, og det er lett for brukerne å navigere rundt. Dersom det derimot endrer seg fra side til side, eller etter hvor du er i strukturen, blir brukerne lett forvirret. Jo enklere, jo bedre. Desto mer komplekse regler man lager for navigering, desto større sjanse er det for at brukeren blir forvirret og går seg bort.
Det er også viktig at brukeren raskt får oversikt over hvordan strukturen er bygget opp og hvilke kategorier som finnes. Dette gjøres best ved at navigasjonskonseptet så langt det er mulig, viser til den bakenforliggende strukturen.
Nasjonalmuseet feiler dessverre på begge punkter. Klikker vi for eksempel på ”Kontakt oss”, kommer vi til en side med en venstremeny, og plutselig kommer det til syne en hel struktur som vi ikke visste fantes! Dette framstår som en ”hemmelig” struktur, og man begynner å lure på hvor mye annet innhold som ligger skjult i løsningen. Istedenfor å lenke inn i en bakenforliggende struktur burde man her ha laget en større og mer oversiktlig globalmeny.
Et annet problem oppstår når vi navigerer oss nedover i sidene. KIikker vi på ”Samlinger” kommer vi til en side uten venstremeny, som lister opp en rekke tekster. Disse tekstene skal nok fungere som en slags menypunkter. Klikker vi oss inn på dem, kommer det fram både en venstremeny og en ny toppmeny. Det veksles altså mellom flere navigeringskonsepter, og for meg virker det som om det ikke er noen regler for hva som dukker opp når. Dette er potensielt meget forvirrende for brukerne.
Litt lenger?
Dette et fint anslag, med en god og brukerorientert oversikt over utstillinger og arrangementer. Men jeg ønsker meg likevel mer. Nasjonalmuseet har laget et pent, men tradisjonelt nettsted. Selv om det møter brukernes primære behov ved å gi enkel tilgang til utstillinger og nyttig informasjon, er mitt generelle inntrykk at man kunne ha strukket seg lenger. Siden nettstedet er relativt nytt, får vi gi dem litt tid til å fylle på med spennende innhold. Jeg skulle likevel ønske at de hadde tatt opplevelsen litt lenger. Man kunne være mer oppfinnsomme med innholdet, eller til og med la brukerne slippe til og bidra, kanskje med kommentarer, anmeldelser eller andre betraktninger. Jeg ville også jobbet med navigeringskonseptet, slik at det ble mer helhetlig og at hele strukturen kom bedre fram.
| Anne Zanussi er medieviter og jobber som informasjonsarkitekt i firmaet Halogen. Hennes spesialområde er brukeropplevelser. |
Artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 4/2010). Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å abonnere (kun 200 kroner pr. år).

