Museumsnytt

Av Mieko Matsumoto, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo ( 13.02.2009 15:50 )

Wolfgang-Bonhage-Museum Korbach
Byen Korbach befinner seg i landsdelen Waldeck-Frankenberg i Nord-Hessen, omgitt av tre store innsjøer omtrent midt i Tyskland. Byen har cirka 25 000 innbyggere og ligger 45 km rett vest for Kassel.

Korbachmuseet ligger i det historiske sentrum i Korbach. Byens historie begynner med en kongsgård som Karl den store anla for å forsørge hæren sin. Mellom 777 og 800 e.Kr. ble det reist en kirke der den gotiske Kiliankirken står i dag. Korbach er første gang nevnt som by i 980 og fikk byrettighet i 1188. I slutten av det 12. århundre ble det første rådhuset bygget. Det var i bruk frem til 1377, da det ble flyttet i forbindelse med en sammenslåing av gamlebyen og de nye bydelene. Kjelleren og grunnmuren fra det gamle rådhuset er fremdeles bevart under vertshuset Zur Waage på nedsiden av torget. Byens utvikling fortsatte utover i senmiddelalderen, og fra midten av det 14. århundre ble Korbach med i Hansaforbundet. Dagens museum ligger mellom Kiliankirken og torget i den sørøstlige delen av indre by.
 
Luftfoto over Museumsinsel

Fra bygdemuseum til bymuseum

Forgjengeren til Korbachmuseet er et Heimatmuseum, bygdemuseum, som opprinnelig startet med bokbinderen Carl Nelles privatsamling på sent 1800-tall. Rundt år 1900 ble samlingen gjort tilgjengelig for publikum i Mariakapellet i Kiliankirken. I 1924 overdro Nelle sin samling til Korbach by, og året etter ble grunnsteinen for museet lagt i steinhuset ved kirkeplassen. 

I forbindelse med moderniseringsplanen for den gamle bydelen i Korbach, ble det vedtatt en fornyelsesplan for bygdemuseets bygninger, og på begynnelsen av 1990-tallet ble det lyst ut en arkitekturkonkurranse. Nye anleggsarbeid begynte i slutten av 1994, og det hele var ferdigstilt april 1997. Det nye Korbachmuseet ble gjenåpnet i juli samme år. Senere fikk det nytt navn; Wolfgang-Bonhage-Museum Korbach, oppkalt etter den tidligere ordføreren som var sentral i etableringen av det nye museet.

Etter nyåpningen for ti år siden har museet fått tallrike arkitekturpriser. I løpet av de første fem årene fikk det hele fem priser. Blant disse er museet antagelig mest stolt av Museumspreis der Sparkassen-Kulturstiftung Hessen-Thüringen fra 2002. Prisen ble fulgt av en belønning på 25 000 euro. Dessuten fikk museet æren av å bli nominert til en internasjonal museumspris, 2004 European Museum of the Year Award, organisert av European Museum Forum.

Hva gjorde egentlig Korbachmuseet så prisverdig? Svaret kan vel finnes i en glimrende innsats fra den lokale arkitekten.

Byfornyelse og kulturminnevern

Det begynte i 1972 med et offentlig prosjekt for modernisering av Korbachs indre by. Dessuten kom det i 1977 en omorganiseringsplan for hele gamlebyen. Parallelt med dette ble det vedtatt en reguleringsplan.

I 1991 vedtok byrådet en konkret plan om arkitekturkonkurranse for et nytt museum. Satsingsområdet var et avlangt areal i sørøstlige del av indre by kalt Museumsinsel, altså museumsøy, der det var flere historiske bygninger fra før. Den eldste del av disse hadde vært bygdemuseum i over seksti år. I konkurransevilkårene var det særlig to punkter som det skulle legges vekt på ved planleggingen: 1) at med den moderne arkitekturen skal eksisterende bygningsmasse bli brukbar, støttes, og/eller erstattes når det er nødvendig, og 2) at det skal tas hensyn til området rundt og særlig de tilstøtende friarealene.

Oppgavene var slett ikke lett å oppfylle – det krevdes først og fremst avgjørelser i forhold til kulturminnevern. Fire av ni hus i Museumsinsel var vernet og kunne derfor ikke rives, og fasadene kunne heller ikke forandres. Dessuten var to andre hus delvis fredet og kunne dermed i liten grad endres. Videre var to bygninger fremdeles bebodd den gangen. Museumsinsel ligger mellom den middelalderske Kiliankirken i nord og torget i sørvest, begge Korbachs viktigste historiske anlegg. Det var derfor viktig at det nye bygget skulle være i harmoni med nærmiljøet. Kulturminnevernet mente allikevel at en ”engstelig, stilimiterende tilpasningsarkitektur motsier samtidens uttrykksformer og skal derfor vike for et arkitekturuttrykk som fortolker de historiske omgivelsene”.

Forening av gamle og nye elementer

Den første prisen ble tildelt arkitekturbyrået Penkhues i Kassel. Den erfarne arkitekturprofessoren Dr. Berthold Penkhues tegnet et nytt museum med et totalplan på 2140 m², hvorav ca 1700 m² til utstillingslokale. Museet omfatter ni allerede eksisterende bygg.

Professor Penkhues, som vant prisen mot 20 andre lokale arkitekter, gjennomførte prosjektet i løpet av to og et halvt år, og med et stramt budsjett på 4,5 millioner euro. I følge planen hans skal varierende konstruksjonselementer fra ulik tid, arkitekturstil og konstruksjonsmaterialer, forenes men ikke blandes. Byggarbeidet gjaldt dels utvidelse, dels oppbygging, dels renovering, og alle disse oppgavene måtte foretas samtidig. Museumsfasaden måtte utformes med særlig omhu ettersom tilpasning til det historiske miljøet i gamlebyen var et av de grunnleggende kravene. Han valgte å kle hele den nybygde delen med plater av naturstein. Sluttproduktet fikk et usedvanlig utseende fra alle kanter. Ser en på bilder tatt fra ulike vinkler, er det vanskelig å tro at de er fra ett og samme museum. Sett fra luften er det mangfoldige, kompliserte takkomponenter bestående av takstein, steinplater og glass.

Den steinkledde sørveggen og Kiliankirken

Fra veien i sør er det en høy steinvegg med få åpninger som gir et hardt inntrykk, som om museet kjemper mot trafikkstøy og bråk, og som gjenoppretter det gamle skillet mellom kirke og markedsplass.

Fra Kiliankirken i nord vises et helt annet ansikt, med lang historikk i ett øyekast; fra fasaden av middelalderens steinhus til museumsinngangen i enkel geometri. Takket være et av kravene i konkurransen er trappegavl og kirkens tårn fortsatt synlige over nord- og sørkantene av Museumsinsel, noe som gjør overgangen til nærområdet diffus, og ikke helt lukket.

Fordi rommet mellom de gamle steinhusene og de nye bygningene er komponert av glasstak og glassvegger, er store deler av det indre museet fullt av dagslys. Står en på innsiden, er det særlig imponerende å kunne nyte godt av utsikten over de tilgrensende historiske bygningene gjennom store glasspaneler; over trappegavlen til det eldste steinhuset og Kiliankirkens tårn, begge i gotisk stil fra 14. århundre, og det gamle skolehuset fra 1730.

Kiliankirken sett innenfra museet

 

Trappegavlen er forresten så karakteristisk at den er blitt det nye museets logo.

Korbachmuseet er en seier for vellykket fagarbeid av høy kvalitet når det gjelder rehabilitering og fornyelse av det gamle bygdemuseet til et nytt bymuseum, og rekruttering og integrering av de eksisterende nabokonstruksjonene til en samlet enhet. Museets arkitektur har dermed fortjent stor applaus for et nyskapende bygningskompleks som forener ulike elementer av tid, rom, historikk og materiale i stil og stor harmoni, og for sensitiv omgang med små arealer.

Kupert landskap i museumsutstilling

Bruk av lokalets smale, irregulære form med mange små rom var sikkert en vanskelig oppgave fordi det hindrer besøkende i å få et godt planperspektiv inne på museet. Men dette handikap førte til en fornuftig løsning ved planlegging av interiøret. Flere mindre eller større sammensatte enheter over tre etasjer med en trappesjakt i inngangshallen er blitt til et fascinerende kupert landskap som kan tolkes som en gjenspeiling av Nord-Hessens naturlandskap.

Presentasjonsform og utvalg av gjenstander til utstillingene er organisert under fire ledende begrep; museum, hjem, tid og menneske. Derunder blir hvert delareal tilegnet ett mer konkret tema av til sammen elleve, slik som kirkehistorie og folkets troskap, gruveindustri, lokale malerier, osv. Rundgangen i første etasje er viet til hovedtemaet byens og omlandets nære historie, mens annen etasje og underetasjen er til de øvrige.

Gule bokser for de nysgjerrige

Utstillingene er dessuten fokusert på å være barnevennlige. Gulmarkerte, morsomme objekter er plassert overalt og vekker oppmerksomhet hos de nysgjerrige. Barna kan kikke inn i små åpninger i bokser på veggen, eller trekke ut skuffer for videre undersøkelser.

Blant de tradisjonelle avdelingene skiller geologien og paleontologien seg ut fra resten. De to fagene er plassert i hvelvete kjellere i de gotiske steinhusene, en svært passende atmosfære for underjordisk arbeid.

Steinhuskjelleren med geologisk utstilling

 

Korbachplatået har rike, i alt åtte, viktige stein- og mineralsorter i grunnen. Allerede i 1250 ble gullforekomsten i gullåren vest for byen dokumentert. Det 562 meter høye Eisenberg tilhører et av de viktigste gulldepotene i Mellom-Europa, og her fortsatte gruvedriften helt frem til 1970-årene. I dag er Eisenberg fredet som industrielt kulturminne. Fullstendig historie og faglig bakgrunn for gruven forklarer hvordan og hvor viktig utvikling og nedgang av gullgruvedriften har vært for Korbachs økonomi. Nøye gjennomgang av små og store gjenstander, fra mikropreparat og redskaper til gruvesjaktmodell, er uten tvil en lærerik opplevelse. Skolebarn kan prøve gullgraving – sålding av sand i vann for å finne ”gull”. Rekonstruksjonene av fossile dyr i den paleontologiske avdelingen er også bemerkelsesverdig. I den 250 millioner år gamle Korbachspalten er det funnet skjeletter av utdødde dyr og spor av vegetasjon som belyser områdets historie fra langt tilbake.

 I motsetning til den særpregede arkitekturen har selve utstillingene et standard inventar og avdelinger som et tradisjonsrikt lokalt museum. Som regel har museet både permanente og skiftende utstillinger. Permanentutstillingen dekker flere fagområder i geologi, paleontologi, arkeologi, historie, folklore, kirkekunst, samfunnskultur, kunst og moderne industri. I samsvar med arkitekturens grunnleggende tanke om at museet skal speile byens utvikling, ligger museets prioritering først og fremst på byhistorie. Utstillingsprinsippet viderefører bygdemuseets tradisjon – alt som gjelder byen Korbach med omland er samlet under ett tak.

Kilder:
Ettinger-Brinckmann, Barbara og Hans-Jürgen Ewald 1991: Realisierungswettbewerb Museum Korbach 1991. Kassel.
Jodidio, Philip 1998: Contemporary European Architects. Taschen. Frankfurt am Main.
Vöcker-Jansen, Wilhelm 2002: Museum Korbach. Sparkassen-Kulturstiftung Hessen-Thüringen. Frankfurt am Main.
Vöcker-Jansen, Wilhelm 2002: Geologie und Bergbaugeschichte im Museum Korbach.
Gold in Waldeck. Sonderdruck Museumsheft Waldeck-Frankenberg 21. pp.15-28. Korbach.
 

---

Kommentarer