Museumsnytt

Charlotte Klonk
Spaces of Experience. Art Gallery Interiors from 1800 to 2000
Yale University Press 2009
130 illustrasjoner, 305 sider.
Kan bestilles på www.yalebooks.co.uk. £45.00.

De siste tiårene har kastet av seg en omfattende museumslitteratur; av museologi og museografi, studier av museums- og utstillingsarkitektur, av samlinger og arkiver, verdensutstillinger, perioderom, enkeltutstillinger og institusjonshistorie, monografier over museer, museumsdirektører, kuratorer og private samlere, antologier over museumshistoriske kjerneskrifter samt studier av aspekter ved museet fundert i et bredt spekter av teoretiske ståsteder. Både kunstmuseer, historiske museer og vitenskapsmuseer danner objekt for fremstillinger som springer ut av museenes forskningsavdelinger og akademiske fag som kunst-, litteratur-, idé- og vitenskapshistorie, antropologi, "gender studies". Museumsstudier og kurator-programmer er oppgradert, mens museene på sin side har arrangert talløse debatter om institusjons rolle i dag, som igjen resulterer i utgivelser forankret i ambisiøse publikasjonsserier. Denne intensiteten reflekterer, tror jeg, en fornemmelse for krise i museumsverdenen (politisk, økonomisk, kulturelt, epistemologisk) og usikkerhet om hvordan man skal løse museenes utfordringer i samtiden og for fremtiden, og muligens av samme grunn; en fornyet interesse for gallerienes komplekse historiske opphav og fremtredelsesformer.

Romlig erfaringshistorie

Nå lanserer den fremragende tyske kunsthistorikeren Charlotte Klonk et substansielt bidrag til forståelsen av kunstmuseene som scene for skiftende historisk erfaring. Mens nye museumsstudier gjerne forankres i Foucaultinspirerte maktperspektiver (som ser det moderne museet som et rom for disiplinering av den fremvoksende middelklassen), eller dveler ved samlingshistorien (hva stilles ut, og hvilke fortellinger er kunstverk og objekter innskrevet i), er Klonks agenda en annen. Selv om studien også rommer en indirekte og svært interessant verkshistorie, er hun ikke først og fremst opptatt av hva museene samler og viser, men hvordan det vises frem. Med utgangspunkt i "visions of experience" og ved å stille opp forestillingen om et "period eye" som prisme, har hun utstyrt seg selv med en raffinert optikk. Den lar henne få øye på en romlig erfaringshistorie som ellers ofte blir utydelig og ute av fokus i fremstillinger av gallerirommets historiske dynamikker og disposisjoner, for ikke si dets historisitet.

Kronologi

Klonks kjernemateriale er britisk, tysk og nordamerikansk, med spesiell vekt på The National Gallery i London (etablert 1824/eget bygg 1838), tyske museumsdannelser i tiårene omkring 1900, som Nationalgalerie (1867) og Kaiser-Friedrich-Museum (1904) (dagens Bode Museum) i Berlin, og Museum of Modern Art, New York (1929). Etterkrigstidens utstillingsteknikker diskuteres med feste i det temporære Documenta i Kassel; "Museum of 100 days". Dermed ligger det en kronologi til grunn for fremstillingen som leder mot den problematiske og paradoksale betegnelsen "samtidsmuseum", og idealet om å være kontemporær og museal på samme tid, og til dagens eksperimenter for visning av ny kunst.

Galleriet som åsted

Klonks uhyre velskrevne, veltenkte og veldisponerte bok innleder med en slags ”mis-en-abyme”, en fortettet, foregripende miniatyr over studiens anliggende. Ved å virvle opp fragmenter fra avisartikler, dagbøker, filmer, karikaturtegninger og romaner rammet inn av malerier av historiske utstillinger med publikum i rommet, får hun effektivt pekt mot galleriet som åsted for skiftende erfaringer – private, men først og fremst kollektive. Fargeholdning, møblering, dimensjoner, romorganisering, programmerte bevegelsesmønstre og sosiale muligheter er, får hun effektivt overbevist oss om, produkter av mer eller mindre bevisste kuratoriske avveielser.
 

Illustrasjonsbilde fra boka. Jacques Herzog og Pierre de Meuron, Turbinhallen i Tate Modern, London, 2005.

 
Maleri, fotografi og tegninger panorerer paradigmatiske og mindre kjente museumsrom og utstillinger gjennom mer enn 200 år, mens refleksjonen over disse rommenes veloverveide arrangementer forankres i en like overgripende som innforlivet diskusjon av filosofisk, vitenskapelig og økonomisk tankegods som har influert utformingen av museenes interiører og presentasjonsformer. Med avsats i den tyske 1800-tallsfilosofen Wilhelm Diltheys etablering av "erfaring" som en metodologisk kategori i åndsvitenskapene, historiserer Klonk erfaringen av galleriet, men (selvsagt) uten å legge erfaring som en universell forestilling til grunn. Gallerienes utforming manifesterer og stimulerer historisk spesifikk erfaring, og er studert med vekt på dem som iscenesatte og endret museumsinteriørene – direktører, kuratorer, arkitekter og designere. Det er erfaringen av galleriet som her historiseres, og denne erfaringens historiske situerthet.

Markedet og de private rom

På 1700-tallet var kunstutstillinger også et sted der kunstnerne utstilte sine varer for salg. Med 1800-tallets store museumsdannelser (deriblant nasjonalmuseene som var initiert ved nasjonaliseringen av Ludvig XVIs kunstsamling og omdannelsen av Louvre til det første nasjonalgalleri i 1793), ble den musealiserte kunsten løftet ut av markedet, investert og reinvestert i pakt med skiftende begrunnelser og formål (estetisk kontemplasjon, dannelsen av borgere etc.). Klonk slipper imidlertid aldri den moderne kunstens forhold til markedet av syne, via 1800-tallets basarer, arkader og mondene varemagasiner og 1900-tallets avantgarde vindusutstillinger til samtidens butikkinteriører, hvilket lar henne føre en dyptgripende diskusjon på grensen av to intimt sammenviklede sfærer, arkitektonisk, estetisk, emosjonelt og kommersielt. Tilsvarende undersøker hun museets og galleriets like nære forbindelseslinjer til de private rommene, hjemmene og interiøridealene som fikk influere museenes romarrangementer i den samme perioden.

Fargens betydning

Et av de viktigste aspektene ved Spaces of Experience er imidlertid den omfattende empirisk-funderte diskusjonen av fargens betydning i utstillingsrommet. Mange vil ha savnet et autoritativ, historisk og vitenskapelig arbeid om museets fargekonvensjoner, et savn som senest ble prekært da daværende direktør ved Nasjonalgalleriet i Oslo, i 2005, malte salene lysegrå – i et ubehjelpelig, slurvete og forunderlig gammeldags forsøk på å implementere den hvite kubens antatte "nøytralitet" i en 1800-tallsstruktur. Goethes innflytelsesrike fargelære og særlig tyske og britiske psykologers undersøkelser av fargers antatte effekter er her sammentenkt med gallerirommets praktisk-estetiske tradisjoner. Klonk mobiliserer empati-teori, eksperimentell psykologi, psykoteknologi, persepsjonsteori osv. i en solid historie som forener vitenskap, spekulasjon og skiftende estetiske preferanser. Et vell av ulike kilder dokumenterer inngående varianter av rødt og siden grålig grønn, som en forgangen samtids nøytrale bakgrunn for mange typer maleri. Hvitt var selvsagt alt annet enn nøytralt i galleriene forut for at den hvite kuben etter hvert fikk en apoteose med MoMAs overveidende hvite, fleksible modernisme. Men også konvensjonen for hvithet historiseres. I en utstilling arkitekten Peter Behrens designet i Berlins Nationalgalerie i 1906 fikk hvite vegger konnotere en aristokratisk vending mot en elitistisk ny-klassisisme. Hvite eller svært forenklede rom diskuteres videre via en rekke ytterst interessante tyske utstillinger de neste tiårene, kjente og ukjente, og frem og forbi nazistenes forkjærlighet for hvitmalte rom for den favoriserte så vel som den ’degenererte’ kunsten – som i følge Klonk, resonnerte med naziregimets teknokratiske mentalitet.

Oppklarende forbindelseslinjer

Spaces of Experience er en overdådig utgivelse. Ved å dvele ved endrede romoppfatninger og museumserfaringer har Charlotte Klonk gitt seg selv og dermed sine lesere et unikt oversyn over museumshistorien som gir nye, oppklarende forbindelseslinjer mellom utallige kunstverk, rom, arkitekturer, utstillinger, tekster, personer og institusjoner som er vevet sammen på innfløkt vis, og slik denne uferdige, evig endrede veven fremstår for museets publikum. Resultatet er en frapperende erfaringens kulturhistorie, sett fra galleriene.


Artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 5/2009). Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å abonnere (kun 200 kr. per år)
 

Kommentarer